Togos franskspråklige litteratur

Siden Togo var et landområde der tyskerne hadde kjempet om makten mot franskmenn og engelskmenn uten å ta hensyn til de gamle afrikanske språk og kulturer, hadde de fleste innfødte som fikk utdannelse nokså tilfeldige kunnskaper om europeiske språk. Selv om flere europeiske språk var i bruk i Togo, er fransk blitt det dominerende litterære språket. Men de første forfatterne fra Togo hadde problemer med å gjøre seg bemerket i sitt hjemland, både fordi deres eget språklige nivå ofte var ujevnt og fordi det var forholdsvis få kompetente lesere i deres land. Det var derfor lenge en vanlig oppfatning at den litterære tradisjonen i Togo ikke oppsto før på 1980-tallet. I løpet av de siste årene har man likevel blitt klar over at den franskspråklige litteraturen i landet har røtter tilbake til mellomkrigstiden.  

Som den første franskspråklige forfatteren fra Togo regnes Félix Couchoro (1900–68). Han ga ut en rekke bøker, men er særlig kjent for debutromanen L'esclave («Slaven») fra 1929, som regnes blant de første litterære tekstene fra det franskspråklige Afrika. Av bøkene hans kan ellers nevnes L'héritage, cette peste (1963, «Arvegodset, denne plagen»). Couchoro, som var utdannet ved en katolsk skole og senere arbeidet som lærer ved den samme skolen, var sterkt preget av kristne oppfatninger. Han var kritisk til mange sider ved samfunnet i Togo, men var ingen motstander av europeernes innflytelse i landet.

David Ananou (1917–2000) fører tradisjonen videre fra Couchoro. Hans roman Le fils du fétiche (1955, «Fetisjens sønn») er et angrep på dyrkelse av fetisjer og annen overtro. I boken møter man en far som holder fast ved overtroen og sønnen hans som vil frigjøre seg fra den. Som mye av litteraturen fra det franskspråklige Afrika er boken også preget av idealer fra den franske klassisismens litteratur, og særlig fra komedieforfatteren Molière.

I den neste generasjonen finner man flere forfattere og større variasjon når det gjelder temaer og innfallsvinkler: Victor Aladji (født 1941) er mest kjent for romanen Akossiwa mon amour (1971, «Akossiwa min elskede») der en eldre mann erindrer ungdomstiden og sin første kjærlighet. Året etter utga han kortromanen L'equilibriste («Akrobaten») der hovedpersonene er en gruppe ungdommer som har mistet de håp og illusjoner som frigjøringen først skapte hos dem. Handlingen foregår i et oppdiktet afrikansk land, men ingen leser er i tvil om at det er Togo forfatteren har i tankene.

En av de mest markante forfatterne fra Togo er Yves–Emmanuel Dogbé (1939–2004). Han har utgitt både romaner, kortprosa og lyrikk og også laget utvalg av landets folkediktning. Hans første roman er La victime («Offeret») fra 1979, men den mest kjente romanen hans er L'incarcéré («Den fengslede») som kom ut året etter. Blant hans andre romaner kan nevnes Le miroir («Speilet») fra 1995. Dogbé har grunnlagt et forlag som har utgitt mange forfattere både fra Togo og fra resten av det svarte Afrika. I 2002 ble han tildelt «Det svarte Afrikas store litterære pris» for sitt forfatterskap som helhet.

En forfatter fra Togo som er blitt særlig godt kjent i Skandinavia, er Tété–Michel Kpomassie (født 1941). Han reiste til Nord–Europa og levde blant annet 16 måneder blant inuittene på Grønland. Boken hans L'Africain du Groenland utkom 1980 og kom i norsk oversettelse i 2004 («En afrikaner på Grønland»). Kpomassie har ikke skrevet andre bøker, men har publisert noveller og essayer i afrikanske tidsskrifter. 

Emile Koffi Gomez (født 1941) er mest kjent for romanen Opération Marigot (1982 «Flodarm–operasjonen») som handler om «den grønne revolusjonen» som makthaverne satte i gang på landsbygden i 1970-årene. Blant hans andre bøker er L'argent, cette peste (1983, «Pengene, denne plagen»), der tittelen henviser til Félix Couchoros kjente bok. Han har også skrevet en historisk roman og flere bøker for barn.

Julien Atsou Guenou (født 1950) har skrevet flere romaner som formidler hans egne erfaringer som funksjonshemmet. Hans mest kjente bok er Le bonheur à l'arrache (1983, «Lykke ved en kraftanstrengelse»). Guenou er blant annet opptatt av at Togos ønske om å være uavhengig av europeisk innflytelse hindrer landet i å ta imot fruktene av moderne europeisk vitenskap, for eksempel innenfor medisin.

En av de første lyrikerne fra Togo var Gnoussira Analla (født 1954). Lyrikken hans er preget av dikterisk lek, og hans ordspill og språklige fantasi gjør at han ofte er blitt sammenliknet med den franske lyrikeren Jacques Prévert. Hans mest kjente diktsamling er Morte saison (1992 «Stille sesong»).

Som den første dramatikeren fra Togo regnes Pedro Santos Anoumou. Hans liv og virke er lite kjent, men i 1956 fikk han oppført komedien Fasi. Temaet er velkjent: Foreldrene vil gifte bort sin datter til en rik, gammel mann, men datteren og kjæresten hennes gjør opprør mot disse planene. Man vet heller ikke mye om Modeste d'Almeida og Gilbert Laclé, men de har sammen skrevet flere teaterstykker som har gjort lykke i Togo. Særlig kjent er Kétéyouli, l'étudiant noir (1967, «Kétéyouli, den svarte studenten») om den unge mannen som forlater sitt miljø og sin hjertenskjær til fordel for spennende opplevelser i Paris. Men også her ender historien godt, fordi den opplyste landsbyhøvdingen fører de unge sammen igjen til slutt.

Sénouvo Agbota Zinsou (født 1946) er både forfatter og iscenesetter og har gjort mye for utviklingen av teateret i landet. Hans skuespill har stadig blitt oppført både i Afrika og i Frankrike. Men han er trolig mest kjent for sine humoristiske og satiriske fortellinger, blant annet for Yévi et l'éléphant chanteur (2000, «Yévi og den syngende elefanten»). Zinsou måtte emigrere til Tyskland av politiske grunner, men stykkene hans blir fremdeles oppført i hans hjemland.

Sadamba Tcha-Koura (født 1960) er utdannet sosialantropolog og gjorde seg bemerket med dristige analyser av moderne storbyliv, dels i Afrika, men først og fremst i Latin-Amerika. Men han gikk etter hvert over til å skrive romaner under pseudonymet Sami Tchak. Særlig har Le Paradis des chiots (2006, «Hundevalpenes paradis») fått stor oppmerksomhet både for innhold og form. Dette er en polyfon roman med flere fortellere og med fortellinger som flettes inn i hverandre. Sami Tchaks skildringer av mennesker som bare så vidt makter å gi seg selv et verdig liv, har fått litterære utmerkelser både i Afrika og i Frankrike. 

Togo har ikke mange kvinnelige forfattere, og de få som finnes, har fått sine gjennombrudd på 1980-tallet eller enda senere. Christiane Akoua Ekué (født 1954) har blant annet utgitt en roman som har mange trekk til felles med kriminalromanen Le crime de la rue des notables (1989, «Forbrytelsen i standspersonenes gate»). Den forteller om en kvinnelig forfatter som får frastjålet sitt manuskript. Germaine Kouméalo Anaté (født 1968) har utgitt diktsamlinger og noveller samt romanen Le regard de la source (2005, «Synet av kilden»). Hennes stil er blitt kalt intimistisk, og hun behandler særlig samlivet mellom mann og kvinne.

Flere av det franskspråklige Afrikas mest markante unge forfattere er født i Togo, men de har ofte emigrert, hovedsakelig til Frankrike. Kossi Efoui (født 1962) debuterte som dramatiker og fikk noen av skuespillene sine oppført på kjente scener i Frankrike. Men det er som romanforfatter han har vakt oppmerksomhet. Hans første roman La polka («Polkaen») fra 1998 oppnådde anerkjennelse, men La fabrique des cérémonies (2001, «Seremoni-fabrikken») ble hans store gjennombrudd. Denne boken ble belønnet med «Det svarte Afrikas store litterære pris». Romanen Solo d'un revenant (2009, «En gjengangers solosang») er også hedret med flere priser. I Efouis romaner er mange ulike temaer vevet sammen. De blir undertiden oppfattet som parodier på reiseromaner, og hovedpersonene vender ofte tilbake til steder de før har vært knyttet til, men som nå er blitt fullstendig forvandlet. Efoui er sterkt kritisk til den politiske utvikling i Togo og han står også fremmed for la négritude og tilsvarende litterære idealer som moderne afrikansk litteratur gjerne er preget av.

I 2003 gikk «Det svarte Afrikas store litterære pris» igjen til en forfatter fra Togo. Kangni Alem (født 1966), pseudonym for Kangni Alemdjrodo. Romanen Cola Cola jazz (2002) handler om to halvsøstre hvorav den ene er svart og den andre hvit. Viktige temaer i boken er de unge kvinnenes konfliktfylte forhold til hverandre og deres forsøk på å finne ut hvem som er deres far. Slik blir deres historie også et bilde på konfliktene som preget det moderne Afrika. Alem har skrevet bøker i en rekke sjangrer, blant annet teaterstykker og noveller, og han er også virksom som oversetter og kritiker. På samme måte som Efoui forener Alem i sine bøker gleden ved formell lek og eksperimentering med en dyp sorg over utviklingen i Afrika.

Også i 2006 gikk «Det svarte Afrikas store litterære pris» til en forfatter som har sitt opphav i Togo. Edem Awumey er født i Togo 1975, men emigrerte til Canada i 2005. Han ble belønnet for romanen Port-Mélo (2006), en dyster skildring av vold og maktmisbruk i et oppdiktet afrikansk land. Den samme pessimistiske grunntonen preger Awumeys senere bøker. Romanen Les pieds sales (2009, «Skitne føtter») handler om en ung afrikaner som arbeider som drosjesjåfør i Paris, og som bare har en vag forestilling om at han som liten gutt vandret gjennom ørkenen sammen med sine foreldre og en kamel. Mens andre yngre forfattere fra Togo gjerne forener skildringen av livets dypeste problemer med besk humor, får sorgen ofte overtaket i Awumeys fortellinger.

Togo er et land der det litterære livet de siste årene har gjennomgått en stor utvikling, og på det formelle plan har flere av forfatterne tilegnet seg teknikker som er aktuelle innenfor moderne europeisk litteratur. Nesten alle landets unge forfattere er menn. Det er derfor interessant å se at hovedpersonene i bøkene deres i stor grad er kvinner og barn, og at deres hjelpeløshet i møte med terror og forfølgelse kanskje er det mest sentrale temaet i Togos nyeste litteratur.

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.