Rundt første verdenskrig fikk man i Portugal en modernistisk bevegelse, nemlig kretsen rundt tidsskriftet Orpheu. Lyrikeren Fernando Pessoa var det i ettertid mest berømte medlem av denne gruppen, som omfattet blant annet M. de Sá-Carneiro og J. de Almada Negreiros. Pessoas lyriske produksjon ble lite påaktet i samtiden; det meste ble først utgitt etter hans død i 1930-årene, da den såkalte «andre modernismen» hentet Orpheu-kretsen frem fra glemselen og bidrog til å plassere Pessoa både på det litterære verdenskartet og som en hovedfigur i 1900-tallets portugisiske litteratur. Samtidig med Orpheu-kretsen hadde man i disse årene grupperingen rundt tidsskriftet Águia, talerør for den politiske bevegelsen Renascença Portuguesa (portugisisk gjenfødelse), der hovedfiguren var J. Cortesão og Teixeira de Pascoais, skaperen av det litterære program som ble kalt «saudosismo». Også Pessoa hadde tilknytning til denne grupperingen.
«Den annen modernisme», som gjerne kalles Presença-gruppen etter navnet på sitt viktigste tidsskrift, fikk selv ingen nyskapende posisjon, selv om den dominerte det litterære liv fra 1927 og vel ti år fremover, og til tross for store enkeltnavn som J. Régio og Branquinho da Fonseca. Tvert imot fikk denne litterære retningen en konserverende virkning. Fordi man her ikke bare hevdet kunstens rett, men også dens plikt, til å være upåvirket av den politiske og sosiale utviklingen, og bevegelsens glansår falt sammen med Salazars politiske diktatur, har det senere heftet en reaksjonær merkelapp ved den. Ytterligere aksentuert ble dette av den litterære striden som avsluttet 1930-årene, da den unge nyrealistiske generasjonen overtok det litterære hegemoniet. O Grupo Surrealista de Lisboa med blant annet António Pedro, Mário Cesariny de Vasconcelos, Alexandre O'Neill og José Augusto França ble kort etter dannelsen 1947 splittet på grunn av indre uoverensstemmelser. Andre eksperimentelle grupperinger oppstod de følgende tiårene med navn som Ana Hatherly, António Ramos Rosa og Herberto Hélder, og forfattere influert av den franske eksistensialismen som for eksempel Virgílio Ferreira og Urbano Tavares Rodrigues. I en slags mellomposisjon kommer i denne perioden viktige romanforfattere som Aquilino Ribeiro, Ferreira de Castro, Miguel Torga og en yngre Agustina Bessa-Luís.
Med den nyrealistiske generasjonen kom ikke bare en sosialt engasjert litteratur i høysetet, men romansjangeren ble igjen dominerende i portugisisk litteratur. De mest sentrale nyrealistene er C. de Oliveira, F. Namora, Mário Dionísio og M. da Fonseca, som også er lyrikere, og S. Pereira Gomes og Alves Redol. Denne litterære bevegelsen kom til å være den førende til langt ut i 1960-årene.
Andre viktige lyrikere fra etterkrigstiden og frem til 2000-tallet er J. Gomes Ferreira, J. de Sena, Sofia de Mello Breyner Andresen, E. de Andrade, M. Alegre og de ovennente Cesariny, O'Neill, Ramos Rosa og Hélder.
Men også i de siste tiårene er det romanen som har dominert det litterære liv i Portugal. Umiddelbart før revolusjonen i 1974 fikk man rettssaken mot «de tre Maria-ene» og deres bok om kvinnens stilling i det portugisiske samfunnet (Nye portugisiske brev). Dette ble startskuddet til en rekke svært interessante bøker av kvinnelige forfattere, der Maria-ene selv (M. Teresa Horta, M. Isabel Barreno og M. Velho da Costa), alle tre for øvrig også toneangivende lyrikere, M. Ondina Braga og i senere år ikke minst Lídia Jorge, er blant de mest toneangivende. Av mannlige forfattere bør nevnes Almeida Faria, Augusto Abelaira, José Cardoso Pires, António Lobo Antunes og José Saramago, som 1998 fikk Nobelprisen i litteratur. De to sistnevnte er de viktigste romanforfatterne som Portugals litteratur fikk på 1900-tall. Blant annet bidro de til nye refleksjoner om den portugisiske historien som tok utgangspunkt i den såkalte “annales skolen” (særlig Saramago), og fornyet sjangeren med postmodernistiske trekk (særlig Lobo Antunes).Begge to hører i dag til de mest oversatte av samtidsforfatterne og har begge fått oversatt en rekke titler til norsk.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.