Francisco Rodrigues Lobo, portugisisk dikter. Han var nær knyttet til hoffmiljøet, noe flere av arbeidene hans bærer preg av – ikke minst Corte na Aldeia (1619), tydelig inspirert av Castigliones «Hoffmannen», og O Condestabre de Portugal (1610). Han tilbrakte likevel størstedelen av sitt liv i provinsbyen Leiria, antagelig fordi han tilhørte en «ny-kristen» familie (av jødisk herkomst), og var engstelig for å komme i Inkvisisjonens søkelys.

Han er den viktigste overgangsfiguren mellom portugisisk renessanse og barokk, i kraft av sine Églogas (1605) og sine hyrderomaner. Trilogien Primavera (1601), O Pastor Peregrino (1608) og O Desenganado (1614), der han kombinerer prosa og lyriske innslag, er tydelig inspirert av Sannazaro, men har likevel et sterkt nasjonalt preg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.