Francisco Rodrigues Lobo var en portugisisk dikter som ble født i 1588. Han var nært knyttet til hoffmiljøet, og dette er tydelig i mange av arbeidene hans. Ikke minst Corte na Aldeia fra 1619 (Landsbyhoffet), som er tydelig inspirert av Castigliones «Hoffmannen», og O Condestabre de Portugal fra 1610.
Han tilbrakte likevel størstedelen av livet sitt i provinsbyen Leiria. Sannsynligvis var dette fordi han tilhørte en «ny-kristen» familie (av jødisk slekt) og var engstelig for å komme i søkelyset til Inkvisisjonen.
Med hyrdespillene Églogasfra 1605 og sine hyrderomaner er han den viktigste overgangsfiguren mellom portugisisk renessanse og barokk. Trilogien Primavera (1601), O Pastor Peregrino (1608) og O Desenganado (1614), der han kombinerer prosa og lyriske innslag, er åpenbart inspirert av Sannazaro, men har likevel et tydelig nasjonalt preg.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.