Francisco Rodrigues Lobo, portugisisk dikter. Han var nær knyttet til hoffmiljøet, noe flere av arbeidene hans bærer preg av – ikke minst Corte na Aldeia (1619), tydelig inspirert av Castigliones «Hoffmannen», og O Condestabre de Portugal (1610). Han tilbrakte likevel størstedelen av sitt liv i provinsbyen Leiria, antagelig fordi han tilhørte en «ny-kristen» familie (av jødisk herkomst), og var engstelig for å komme i Inkvisisjonens søkelys.

Han er den viktigste overgangsfiguren mellom portugisisk renessanse og barokk, i kraft av sine Églogas (1605) og sine hyrderomaner. Trilogien Primavera (1601), O Pastor Peregrino (1608) og O Desenganado (1614), der han kombinerer prosa og lyriske innslag, er tydelig inspirert av Sannazaro, men har likevel et sterkt nasjonalt preg.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.