Joaquim Soeiro Pereira Gomes var en portugisisk forfatter som levde på første halvdel av 1900-tallet.
Han var ansatt som kontorist på et stort teglverk, og med utgangspunkt i dette miljøet skrev han i 1941 romanen Esteiros (Elveleiet). Den skildrer levekårene og arbeidsforholdene for arbeiderne i teglverksindustrien i Alentejo, og fremfor alt skjebnen til det store antallet med barnearbeidere.
På grunn av sitt politiske engasjement måtte han under andre verdenskrig «gå under jorden» så tidlig som i 1943.
I 1944 skrev han romanen Engrenagem (Tannhjul) som først ble utgitt i 1951, to år etter hans død. Her skildrer han en avsidesliggende landsby der det etableres en fabrikk og forholdene snart fører til storstreik. Problemstillingen er typisk for 1940-årenes Portugal og ble beskrevet av flere andre forfattere innen den portugisiske nyrealismen. Novellesamlingen Contos Vermelhos (Røde fortellinger) kom ut samtidig med Engrenagem, mens novelle- og artikkelsamlingen Refúgio Perdido (Det forsvunne skjulestedet) ble publisert året før.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.