hoff

Slottet

Hans-Petter Fjeld. CC BY SA 3.0

Hoff, hoffstat, fellesbetegnelse for de høyere embetsmenn som statssjefen i et monarki omgir seg med for å bistå monarken og det øvrige kongehus med deres offentlige og private oppgaver, herunder også forvaltning, drift og vedlikehold av slott og andre kongelige eiendommer.

Hoffets størrelse og betydning har vært høyst ulik gjennom tidene. Enevoldskongenes hoff kunne øve stor innflytelse både personlig og politisk. I konstitusjonelle monarkier er det forutsetningen at hoffet ikke skal ha noen politisk innflytelse. Grunnlovens § 62 slo tidligere (til endring i 2014) fast at hoffets betjenter og pensjonister ikke kunne velges til stortingsrepresentanter. For øvrig bestemmer § 24 at kongen etter eget forgodtbefinnende velger og avskjediger sin hoffstat og sine betjenter, men etter § 75 er det Stortinget som bestemmer hvor mye det årlig skal utbetales kongen til hans hoffstat.

Det norske hoff er lite. I andre land kan hoffet omfatte svært mange personer. Dette gjelder for eksempel i Storbritannia, men til dels også i Spania og Sverige. I Danmark utnevnes fremdeles honorære kammerherrer og hoffjegermestere, som av og til tjenestegjør ved hoffet.

Det norske hoff består etter en omorganisering i 2012 av to staber og tre hovedavdelinger – Kommunikasjonsstaben, Hoffets stab, Det kongelige sekretariat, Det kongelige hushold og Kultur- og eiendomsavdelingen. Til organisasjonen er det også knyttet en avdeling for Sikkerhet, bil og resepsjon, et ordenskanselli (for saker som gjelder St. Olavs Orden og Den kongelige norske fortjenstorden) samt H.M. Kongens adjutantstab. Hoffet ledes av hoffsjefen. Andre titler ved hoffet, som overhoffmesterinne, kabinettssekretær, hoffmarskalk og kammerherre, er ikke lenger i bruk. Før 1905 utnevnte kongene også kabinettskammerherrer, kammerjunkere, hoffjegermester, hoffstallmester, hoffpredikant og livmedikus, som alle var medlemmer av hoffet.

Med hensyn til rangen ved hoffet gjelder hoffrangreglementet, senest fastsatt ved hoffresolusjon av 24. mai 1993. Stortingets president, statsministeren, høyesterettsjustitiarius, Stortingets visepresident og regjeringens medlemmer, alle med ektefeller, har rang og sete etter kongehuset og fremmede kongelige eller fyrstelige personer. Etter disse følger hoffsjefen og fremmede staters ambassadører, alle med ektefeller. Den øvrige rang ved hoffet følger den militære rangordning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.