Damião de Gois, portugisisk historieskriver, humanist og diplomat. 1523 ble han sendt til det portugisiske faktoriet i Flandern som skriver, en tjeneste som kom til å omfatte stor diplomatisk aktivitet og medførte reisevirksomhet over det meste av Europa. Han kom i kontakt med tidens store tenkere, teologer og kunstnere, som Erasmus, Luther, Melanchton og A. Dürer. I 1548 ble han riksantikvar i Portugal. I 1558 ble han beordret til å skrive Johan 2s og Manuel 1s krøniker A Crónica do Felicíssimo Rei D. Manuel (1566–67) og A Crónica do Príncipe D. João (1567). Som historieskriver benytter Góis en kronologisk fremstilling med presentasjon av en rekke data, men uten analyse av årsakssammenhenger eller kritikk av kildematerialet. Selv om krønikene savner den vanlige lovprising av fyrstene, blir personene i dem ofte skildret med stor partiskhet, noe som fremkalte hat og fiendtlighet mot ham. 1571 ble det reist sak mot ham for Inkvisisjonsdomstolen. Han ble dømt til livsvarig fengsel i Batalhaklosteret, men frigitt etter et par år. Døde ikke lenge etterpå under mistenkelige omstendigheter.

Av Góis mange skrifter kan nevnes hans beskrivelse av 1500-tallets Lisboa (Urbis Ulisiponis Descriptio, 1546) og hans for et skandinavisk publikum interessante brevveksling med erkebiskop Johannes Magnus i Uppsala, som også inneholder refleksjoner om lapplendingene, gjort under en reise til det nordlige Sverige. Denne Lappiae Descriptio (1532) utgjør innledningen til Deploratio Lappianae Gentis (1541), en klageskrift til Paven om de geistliges utnytting av denne folkegruppen (svensk overs. 1915).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.