Herberto Hélder de Oliveira

Hélders første bok, O Amor em Visita (Kjærlighet på besøk, 1958), blandet surrealistiske bilder, høytidelig språk og innflytelser av Salomos høysang for å komme fram med en original diktning som imponerte andre portugisiske diktere på dette tidspunktet.

Tre år etterpå kom A colher na boca (Med skje i munnen) ut. Boken bekreftet Hélders evne til å uttrykke uventede bilder og bruke metamorfoser som omformer antropologiske, zoologiske, mineralske, kosmologiske, religiøse og språklige verdener i hverandre og knytter dem alle sammen. I denne sammenhengen blir for eksempel en appelsin til vann, jord, ild, fisk, lilje og en hel kosmogoni som dikteren henviser til i poemet sitt.

Disse to bøkene var nok for at Hélder fikk et voksende ry blant de litterære kretsene i Portugal.

Til tross for at han ble assosiert med surrealismen på grunn av de to overnevnte bøkene, fjernet Hélder seg fra denne retningen og ble en banebryter for eksperimentell poesi i Portugal.

I 1964 utga han sammen med António Aragão 1º caderno antológico de Poesia Experimental, den første antologien av eksperimentell poesi i Portugal. Hos Hélder tok ikke den eksperimentelle poesien en visuell form, som hos Eugénio de Mello e Castro og António Aragão, men uttrykket rett og slett en kreativ kombinasjon av ord, vers og bøker som Hélder ofte hentet fra andre forfattere.

Hélder begynte å bruke denne intertekstuelle praksisen i diktet «Transforma-se o amador na cousa amada» (1962), der han omskrev et berømt dikt av Camões. I Húmus, Poema-Montagem (1967) tok Hélder sitt utgangspunkt i Húmus av Raul Brandão, den første ekspresjonistiske romanen som ble publisert i Portugal i 1917, og omgjorde den til flere dikt.

Etter hvert ble den overnevnte intertekstuelle praksisen populær blant de portugisiske forfatterne, spesielt hos Ana Hatherly som også omskrev flere dikt av Camões.

Hélder var først og fremst en dikter, men han utga også noen prosabøker.

I 1963 utga han novellesamlingen Os Passos em Volta, der han ble til en forfatter som også kunne ta posisjon imot diktaturet i Portugal og det kapitalistiske samfunnet. Selv om novellen «O grito» («Skriket») var realistisk engasjert, brukte Hélder et metaforisk språk og innhold i de fleste novellene i boken. For eksempel var «O celacanto» («Blåfisken») en underlig fortelling der en helt vanlig ansatt hos skatteetaten plutselig forsvinner og forlater alt for å vie resten av livet sitt til å undersøke den berømte coelacanten.

I 1968 publiserte Hélder Apresentação do Rosto, en prosabok med flere selvbiografiske trekk som ble forbudt og beslaglagt av portugisiske myndigheter på grunn av noen usedelige scener.

I 1979 kom Photomaton & Vox ut. Til en viss grad handlet boken om poetisk teori og var påvirket av Rimbaud, Hölderlin og Nietzsche.

Fra begynnelsen av er Hélders poesi preget av et høytidelig språk, utvalgt ordforråd, kontinuerlige metamorfoser, underlige metaforer, eksperimentell lyst og brudd med både den klassiske metrikken og den portugisiske syntaksen og tegnsettingen. Hélders poesi henviser ofte til de kosmogoniske krefter som omgir og dominerer menneskets eksistens og språk. Derfor kan man si at poesien hans er påvirket av førsokratisk filosofi, men også av dionysiske tenkemåter som finnes for eksempel hos Nietzsche.

Når det gjelder Hélders prosa, er det litt annerledes fordi den kan også av og til ta i bruk et mer naturlig språk, inkludert slang og banneord. Likevel er hans prosa ofte markert av poetiske trekk.

Hélders viktigste diktsamling er Poemas Completos fra 2014. Boken samler alle dikt som Hélder publiserte. Etter at han døde i 2015, kom også Poemas canhotos ut, en bok med posthume dikt.

Hélder er oversatt til mange språk. Han har fått mye oppmerksomhet i Frankrike, Spania og Italia, der nesten alle poesi- og prosabøkene hans er oversatt, blant annet av det prestisjefylte franske forlaget Gallimard. Likevel er han lite kjent i engelskspråklige land og i Skandinavia.

• Portugals litteratur
• Portugals historie