José Maria Eça de Queirós

Faktaboks

José Maria Eça de Queirós

Eça de Queirós

Uttale
ˈɛsʌ ðə kəirˈåʃ
Født
25. november 1845, Povoa de Varzím, Portugal
Død
16. august 1900, Neuilly-sur-Seine, Frankrike

Artikkelstart

Eça de Queirós var en portugisisk forfatter og diplomat med internasjonalt ry som fortsatt har en stor leserkrets. Han fornyet den litterære prosaen i Portugal. Eça de Queirós begynte med prosastykker i den romantiske sjangeren, samlet i Prosas Bárbaras (Barbariske stykker) fra 1912.Likevel ble han snart det dominerende navnet innen portugisisk realisme.

Han skrev en rekke store romaner med klar påvirkning av Proudhon, Renan, Flaubert og Zola. Romanene hans er samfunnssatirer, men vitner også om en dyp og ekte uro for sitt lands skjebne.

De mest kjente romanene er:

  • O Crime de Padre Amaro fra 1876 (Pater Amaros forbrytelse, video med norsk tekst, 2002)
  • O Primo Basílio fra 1878 (Fetter Basílio)
  • Os Maias fra 1880 (Familien Maia, 2000)

Eça de Queirós er ingen ortodoks realist, og en bevegelse over i det fantastiske er merkbar i blant annet O Mandarim (1880) og A Relíquia (1884).

På samme måte ser vi en fascinasjon for l'art pour l'art i for eksempel A Correspondência de Radique Mendes og A Cidade e as Serras (Byene og fjellene). Begge disse ble utgitt posthumt i henholdsvis 1900 og 1901.

Også han siste roman, A Illustre Casa de Ramires (1897), tilhører denne tredje fasen.

Etter hans død ble også disse verkene publisert:

  • Contos fra 1902 (Fortellinger, 2001)
  • romanen Alves & Cia fra 1925 (Den gule sofaen, 1998).

Prosaen til Eça de Queirós har et impresjonistisk preg med stor ekspressiv intensitet. Beskrivelsene er skarpe og nøyaktige, og tekstene utmerkes av fin ironi og sarkasme - og en viss forkjærlighet for det karikerte.

Les mer i store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg