José Maria Eça de Queirós, portugisisk forfatter og diplomat, fornyer av den litterære prosaen i Portugal, med internasjonalt ry og en fortsatt stor leserkrets. Selv om det var med prosastykker i den romantiske sjangeren, samlet i Prosas Bárbaras, Eça de Queirós begynte,ble han snart det dominerende navn innen portugisisk realisme og skrev en rekke store romaner med klar påvirkning av Proudhon, Renan, Flaubert og Zola, Hans romaner er samfunnssatirer, men vitner også om en dyp og ekte uro for sitt lands skjebne.

De mest kjente romanene er O Crime de Padre Amaro (1876, Pater Amaros forbrytelse, video med norsk tekst, 2002), O Primo Basílio (1878) og Os Maias (1880, norsk overs. Familien Maia, 2000). Eça de Queirós er ingen ortodoks realist, og en bevegelse over i det fantastiske er merkbar i bl.a. O Mandarim (1880) og A Relíquia (1884), liksom en fascinasjon for l'art pour l'art kan iakttas i f.eks. A Correspondência de Fradique Mendes og A Cidade e as Serras, begge posthumt utgitt 1900, respektive 1901. Til denne tredje fasen hører også hans siste roman, A Illustre Casa de Ramires (1897). Av verker som er utkommet etter hans død kan nevnes Contos (1902, norsk overs. Fortellinger, 2001), og romanen Alves & Cia (1925, norsk overs. Den gule sofaen, 1998).

Prosaen til Eça de Queirós har et impresjonistisk preg, stor ekspressiv intensitet, skarphet og nøyaktighet i beskrivelsene, og utmerkes av fin ironi og sarkasme, med en viss forkjærlighet for det karikerende.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.