Reiselitteratur er litteratur hvor reisen er motiv og motor.
Reiselitteratur kommer i ulike varianter: Reiseberetninger som utgis som bøker har ofte en viss lengde, de har momenter av selvbiografi og reportasje og er gjerne publisert med en ambisjon om å ha litterær kvalitet. Reisereportasjer er kortere, og ofte skrevet av korrespondenter for en avis, et magasin eller et tidsskrift. De kan være enkeltstående eller som del av en serie. De private reiseberetningene som tidligere ble sendt som brev eller postkort publiseres nå oftere på internett som blogger eller oppdateringer på Facebook. Reiseguider er en egen type reiselitteratur som skal forberede og guide den reisende. I tillegg til denne reiselitteraturen er reisen et viktig litterært motiv og fungerer som motor i skjønnlitterære tekster.
Det er vanskelig å plassere reiselitteraturen i den litterære tradisjonen og den moderne litteraturen. Dette skyldes at reiselitteraturen gjerne inkluderer momenter av reportasje og biografi og derfor ikke alltid kan regnes til den riktige litteraturen. Reiselitteraturen har også blitt kritisert for å ta i bruk fiksjon, oppdiktede hendelser og samtaler, samtidig som den vil bli oppfattet som sann virkelighetsbeskrivelse (sakprosa).
Kommentarer (1)
skrev Sverre Olav Lundal
Catharine Hermine Kølle saknar eg i denne artikkelen.
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.