Harald 1 Blåtann, sønn av Gorm den gamle, regnes som den første kongen som hersket over hele Danmark. Harald var dansk konge ca. 950–985, og hersket også over deler av Norge.

Harald Blåtann lå stadig i strid med den tyske keiseren om grenselandet ved Eider-munningen, og skal ha bygd JomsborgWolin ved Oder til forsvar mot venderne.

I Norge hersket han over Viken. Da Gunnhildssønnene truet med å gjøre seg til herrer over denne del av landet, hjalp Harald Håkon jarl til makten i det nordlige og vestlige Norge og beholdt selv Viken. Som danekongens lensmann deltok Håkon med en norsk hjelpehær i grensekrigen mot keiseren i 974.

Omkring 960 lot Harald Blåtand seg døpe, og i hans tid ble Danmark inndelt i fire bispedømmer. I sine siste år måtte han kjempe mot sønnen Svend 1 Tveskæg, og døde i Jomsborg av et pileskudd.

Ved Jelling reiste han runestein over sine foreldre og seg selv, der han kaller seg «den Harald som vant hele Danmark og Norge og gjorde danene kristne».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.