Haithabu, handelsby fra vikingtiden i Schleswig-Holstein i Tyskland. Beliggenheten innerst i Schlei-fjorden bidrog trolig til at Haithabu ble Nordens største handelsby i vikingtiden. Den var et knutepunkt for transitthandelen mellom Nordsjøen og Østersjøen.

Byområdet har dekket ca. 24 ha og er omgitt av en halvkretsformet jordvoll som dannet den østlige avslutning på de store forsvarsanlegg tvers over Sønderjyllands smaleste eid (se Danevirke). Vollen er blitt bygd i flere faser til en høyde av 6–11 m. Den har vært kledd med tre på yttersiden og omgitt av en vollgrav.

Den eldste bosetningen innenfor byområdet er fra begynnelsen av 800-tallet. I 848 skal Ansgar ha anlagt en kirke i Haithabu. Bebyggelsen har vært bymessig med hoved- og sidegater vinkelrett på hverandre eller parallelt med bekken som renner gjennom byen. Husene har som regel vært inngjerdet. Arkeologiske utgravninger vitner om håndverksvirksomhet og import av fremmede varer.

Fra Norge har det blant annet kommet gjenstander av kleber- og brynesteiner. Skriftlige kilder forteller dessuten at det ble importert pelsverk, fjær, hvalrosstann og treller fra nord. Haithabu bevarte sin betydning frem til begynnelsen av 1000-tallet. Den ble forlatt etter å ha blitt brent ca. 1050, trolig av Harald Hardråde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.