Ågrip

Ågrip er oppbevart i Den arnamagnæanske samling, der manuskriptet er kategorisert som AM 325 II 4to.

Av /Arnamagnæanske samling.

Ågrip er eit norsk historieverk frå 1100-talet og er det eldste bevarte oversiktsverket på norrønt språk om Noregs kongar.

Faktaboks

Etymologi
islandsk Ágrip af Noregs konunga sögum
Også kjend som
Ágrip

Overlevering og innhald

Ågrip er overlevert i eitt handskrift (med arkivsignatur AM 325 II 4to i Den Arnamagnæanske Samling) frå kring 1225. Byrjinga og slutten manglar, og det som er bevart, fortel om tida frå Harald Hårfagre (død kring 930) til sønene etter Harald Gille, Øystein (død 1157) og Sigurd (død 1155). Ein trur at Ågrip har omhandla tida frå Halvdan Svarte fram til 1177; tida etter 1177 var truleg allereie dekt av Sverresoga då Ågrip var skriven.

Tidfesting

Ein trur at Ågrip er skriven på 1190-talet, etter at første delen av Sverresoga var skriven, men føre soger som Fagrskinna, Heimskringla, dei eldste sogene om Olav den heilage og Odd munks soge om Olav Tryggvason, som truleg har brukt Ågrip som kjelde.

Komposisjon og stil

Framdrifta i forteljinga er strengt kronologisk. Innimellom vert det skote inn anekdotar, og mindre viktige hendingar får gjerne like stor plass som dei større.

Stilen står langt frå den flytande, knappe og fyndige stilen vi mellom anna finn i Heimskringla. I Ågrip ser vi at den høviske stilen så smått har byrja å gripe om seg. Eit treffande døme er valet av ordet kurteisi 'høviskheit' når dygdene til Olav Tryggvason blir beskrivne (kapittel 16), og det blir brukt mange lånord frå latin.

Eitt av stiltrekka er parallelismar, det vil seie at par av ord som betyr nesten det same, er stilte saman, gjerne med allitterasjon: hann festi ok fekk hennar ('han forlova seg med henne og fekk henne', kapittel 3), tók síðan at vaxa vitorð um hann ok svá metorð ('det tok til å gå ord og gjetord om han', kapittel 15). Eit beslekta trekk som blir brukt, er antitesar, samanstilling av ord som betyr det motsette: seig hon svá í o̢sku, en konungr steig til vizku ('slik seig ho i oska, men kongen steig til vit', kapittel 4).

Ågrip har mange ordspel, gjerne med uventa vendingar:

  • kom han svá til trúar, því næst til Noregs ('han kom så til trua og sidan til Noreg', kapittel 16)
  • tók þar lýðr við trú, en Óláfr við ríki ('der tok folket trua, og Olav riket', kapittel 16)

Eit trøndsk skrift

Ågrip er skrive i Noreg, og synsvinkelen er trøndsk. Forfattaren har store lokalkunnskapar om området kring Nidaros, og i teksten får hendingar i Trøndelag større plass enn hendingar andre stader. Også språkleg er det trekk som peiker mot Trøndelag.

Namnet Ágrip

Namnet Ágrip ('utdrag') skriv seg frå ei utgåve frå 1835 (i Fornmanna sögur, X), der verket vart kalla Stutt ágrip af Noregs konúnga sögum («Kort utdrag frå Noregs kongesoger»), og Ágrip har sidan vore brukt som namn på verket.

Utgåver og omsetjingar

Den norrøne teksten av Ågrip vart utgjeven med omsetjing til nynorsk av Gustav Indrebø i 1936. Omsetjinga vart revidert og utgjeven aleine i 1973. Den norrøne teksten er sidan utgjeven normalisert av Bjarni Einarsson (1984) og dessutan saman med engelsk omsetjing av Matthew Driscoll (1995).

Les meir i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bjarni Einarsson (utg.) 1984. Ágrip af Nóregskonunga so̢gum. Fagrskinna. Nóregs konunga tal. (Íslenzk fornrit, XXIX.) Reykjavík: Hið íslenzka fornritafélag.
  • Driscoll, Matthew (utg. & oms.) 1995. Ágrip af Nóregskonungaso̢gum. A twelfth-century synoptic history of the kings of Norway. London.
  • Fidjestøl, Bjarne 1973. Innleiing, i Ågrip. Oslo: Samlaget.
  • Indrebø, Gustav 1922: Aagrip, i Edda , 17. 18–65.
  • Indrebø, Gustav (oms.) 1973: Ågrip. (Norrøne bokverk, 32.) Oslo: Samlaget.

Eksterne lenkjer

Kommentarar (3)

skreiv David Brégaint

Hei,
Hvis Ágrip ble skrevet på 1190-tallet, det kan umulig ha vært før Sverres saga (term. ant. quem 1202).
David

svarte Børge Nordbø

Hei! Første delen av Sverresoga, «Grýla», har ei anna datering, og det er den som er meint her. Dette har eg no presisert i artikkelen. Tusen takk!
Beste helsing
Børge

Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logga inn for å kommentere.

eller registrer deg