dråpa

Dråpa er den mest praktfulle typen av skaldekvad. Dråpaen er en type hyllingsdikt som gjerne ble laget til konger, jarler og andre høvdinger. De ble diktet i versemålet drottkvætt.

Faktaboks

etymologi:
norrønt drápa

I motsetning til andre kvad er dråpaen inndelt i avdelinger; den har innledning, midtparti og avslutning. Midtpartiet er delt i bolker ved hjelp av stev eller omkved – som ikke står etter hver strofe, men som del av siste strofe i hver bolk. Stevet kan også varieres på forskjellige måter.

Et slikt kvad uten omkved kalles flokk.

20 strofer ble visstnok ansett som minimumslengden på en dråpa.

Dråpaene kan skildre kamper og fremheve høvdingenes gode egenskaper, eller de kan skildre en gave som skalden har fått fra høvdingen. Et eksempel på et slikt dikt er Ragnarsdråpa av Brage Boddason, der Brage skildrer scenene som er malt på skjoldet. Det finnes flere slike dikt om malte skjold, og de kalles skjolddikt.

Et annet eksempel på en dråpa er Hǫfuðlausn, som Egil Skallagrimsson skal ha diktet til Eirik Blodøks for å få beholde hodet. Dersom det virkelig er Egil som har diktet den, er den det første eksempelet vi kjenner til med runhending, enderim, i et skaldedikt.

Litteratur

  • Fidjestøl, Bjarne 1982: Det norrøne fyrstediktet. Øvre Ervik: Alvheim & Eide.
  • Mundal, Else 2013: «Edda- og skaldekvad.» Odd Einar Haugen (red.): Handbok i norrøn filologi. Oslo: Fagbokforlaget. 356–416.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg