Store norske leksikon
Earl er en engelsk adelstittel. Ordet avløste under Knut den mektige det angelsaksiske ealdorman (jevnfør alderman).
Faktaboks
- Uttale
- ə:l
- Etymologi
- fra gammelengelsk eorl, ‘edelbåren’, av angelsaksisk erl, ‘modig mann, kriger’; norrønt jarl
- Også kjent som
-
jarl
En earl styrte opprinnelig en provins eller et shire på kongens vegne, men de normanniske kongene gjorde earl til en grevelig adelstittel uten administrative plikter, den høyeste i England, inntil Edvard 3s sønn Edvard («den svarte prins») i 1337 ble utnevnt til hertug (duke) av Cornwall.
Earl svarer til fransk comte, norsk og dansk greve, og tysk Graf, og er nå den tredje i rekken av engelske høyadelstitler, etter duke (hertug) og marquess, men foran viscount.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.