(gleng. eorl, 'edelbåren' av ags. erl, 'modig mann, kriger'; norrønt jarl), engelsk adelstittel. Ordet avløste under Knut den mektige det angelsaksiske ealdorman (jf. alderman). En earl styrte opprinnelig en provins eller et shire på kongens vegne, men de normanniske kongene gjorde earl til en grevelig adelstittel uten administrative plikter, den høyeste i England, inntil Edvard 3s sønn Edvard («den svarte prins») 1337 ble utnevnt til hertug (duke) av Cornwall. Earl svarer til fr. comte, norsk og da. greve, ty. Graf, og er nå den tredje i rekken av engelske høyadelstitler, etter duke og marquess, men foran viscount. Jf. count.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.