Johannes, døperen. Marmorskulptur av Donatello. Museo dell'opera del duomo. Firenze.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Salome med døperen Johannes' hode på et fat
Ifølge historien ønsket Salome, Herodias' datter, seg døperen Johannes' hode på et fat.

Døperen Johannes var en jødisk profet som levde på samme tid som Jesus. Minnedag for døperen Johannes er 24. juni, sankthans.

Johannes fikk tilnavnet «døperen» fordi han døpte mennesker som kom til ham og ville begynne å leve et bedre liv. Dåpen var et tegn på at de hadde fått syndene sine tilgitt, og den foregikk i elva Jordan. Noen av dem Johannes døpte, ble disiplene hans, og også etter hans død fantes det grupper av Johannes-disipler (Matteusevangeliet kapittel 11, vers 1-19).

Ifølge Markus- og Matteusevangeliet ble Jesus døpt av Johannes (Markus 1,9-11; Matteus 3,13-17). Dette er svært sannsynlig historisk riktig, selv om det i Lukasevangeliet kan virke som han først ble døpt seinere.

At Johannes døpte mennesker, viser at det innenfor jødedommen ble praktisert dåp før kristendommen. Jesus regnes for å ha innstiftet den kristne dåpen med dåpsbefalingen (misjonsbefalingen) som står i Matteusevangeliet kapittel 28, vers 16–20.

Fordi Johannes døpte i nedre del av Jordan, nær Dødehavet, har det i forskningen vært teorier om at Johannes hadde en forbindelse med esseerne. Esseerne holdt til i nærheten, i Qumran, og også de la vekt på renselsesritualer og hadde en forkynnelse og livsstil som liknet på Johannes'. Men forbindelsen er usikker, for det er også betydelige forskjeller mellom dem.

Ifølge Lukasevangeliet var Johannes sønn av presten Sakarja og Elisabet. Han var asket og holdt til i ødemarken i Judea. I ikoner fremstilles han slik han blir beskrevet i Markusevangeliet og Matteusevangeliet, kledd i en kappe av kamelhår med lærbelte om livet.

Døperen Johannes' rolle og budskap

Johannes spiller en viktig rolle i alle evangeliene i Det nye testamentet. Han er også omtalt av historikeren Josefus. For evangelistene er det viktig å få fram forholdet mellom Jesus og Johannes; ifølge Lukasevangeliet var de i slekt (Lukas 1,36). Johannes blir i evangeliene forstått som forløper for Jesus, som profeten som rydder veien for den Messias som kommer etter.

Johannes' budskap var at folk skulle vende om, forandre livet sitt til det bedre, og angre syndene sine, det gale de hadde gjort. Som følge av dåpen skulle de dele med andre av hva de eide, være ærlige i arbeidet sitt og ikke misbruke makten sin (Lukas 3,7-14). Han var også skarp i kritikken av politiske ledere. Det førte til at han ble fengslet og henrettet.

Johannes' forkynnelse var sterkt apokalyptisk: Han forestilte seg at verdens ende var nær (se for eksempel Matteus 3,7-10). Slike forestillinger var vidt utbredt i både jødisk og gresk-romersk tenkning på denne tiden.

Mens Johannesevangeliet ser ut til å forutsette at Johannes og Jesus i en kort periode virket samtidig (Johannes 3,22-4,2), forteller de andre evangeliene at Johannes allerede var arrestert før Jesus trådte fram offentlig.

Henrettelsen

Alle kilder er enige om at Johannes ble henrettet av landsfyrsten Herodes Antipas. Josefus hevder at Herodes var redd for Johannes' innflytelse over folket, mens Markusevangeliet forteller at Johannes hadde kritisert Herodes direkte, blant annet for incest gjennom ekteskapet med svigerinnen Herodias (Markus 6,14–29). I denne versjonen er det Herodias som får Johannes henrettet. På en fest ber hun datteren sin, Herodes' stedatter, om å danse og som belønning for opptredenen be om Johannes' hode. Han blir halshogd, og Herodias' datter får hodet levert på et fat og gir det videre til mora. Datteren er ikke navngitt i evangeliene, men het ifølge Josefus Salome.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg