Erik Werenskiold

Erik Werenskiold

© Anon - begrenset

Erik Werenskiold laget i 1890-årene en rekke tegninger som illustrasjoner til Snorres kongesagaer. Denne tegningen fra Olav Tryggvasons saga viser Sigrid Storråde sammen med Olav Tryggvason, like etter at han har slått henne i ansiktet med hansken fordi hun nektet å gå over til kristendommen.

© Fri - fri

Erik Werenskiold, født i Eidskog, norsk maler og tegner. Ble 1873 elev av Julius Middelthun på Tegneskolen og en kort tid av Axel Ender, men reiste høsten 1875 til München. Her malte han bl.a. Halvakt (1877), portrettene av faren og Doffen Dahl og Et møte (1880 og 1881). Enda mer enn med disse fint utførte malerier slo han imidlertid igjennom med sine første mesterlige eventyrtegninger (i Norske Folke- og Huldre-eventyr, 1879), inspirert av en studiereise til Vågå sommeren 1878. Sammen med Theodor Kittelsen fortsatte han fra 1882 dette arbeidet (Eventyrbog for Børn, 1883, 1884 og 1887) og skapte dermed det første klassiske verk i norsk illustrasjonskunst, en verden av fine virkelighetstrekk og fantasifull levendegjørelse av folketroens troll og nisser, av stemning og humor, uttrykt med suveren sikkerhet i pennetegningens fine strek (utgitt samlet i Werenskiolds Samtlige tegninger og studier til Norske Folkeeventyr, 1910).

Møtet med det franske friluftsmaleri, særlig Charles François Daubigny, på en fransk utstilling i München 1879, overbeviste Werenskiold om dets overlegenhet fremfor det tyske ateliermaleri, og 1881–83 tilbrakte han i Paris, som han også vendte tilbake til 1884 og 1885 og som elev av Léon Bonnat 1888–89. Ellers var han fra 1883 mest hjemme, i Oslo, Sandvika og fra 1896 på Lysaker. Sammen med Christian Krohg og Frits Thaulow ble han en ledende skikkelse i den hjemlige kulturkamp, fryktet som polemiker og en klar og målbevisst organisator.

Fra 1883 bodde han om somrene i Telemark og skapte her en moderne, realistisk folkelivsskildring: Telemarksjenter (1883), En bondebegravelse (1883–85) o.fl., med inntrengende studerte folketyper. En lang rekke ypperlig karakteriserte portretter danner til sammen et helt pantheon av kjente nordmenn: Bjørnstjerne Bjørnson 1885, 1888 og 1900, Amund Helland 1885, Bjørnsons mor 1888, Kitty Kielland 1891, Erika Nissen 1892, Edvard Grieg 1892 og 1902, «Humleprøven» (brødrene Ringnes) 1893, Frederik Collett 1894, Henrik Ibsen 1895, Anna Dick 1896, Anders S. Ø. Bull 1901, Sophus Lie 1902, Ernst Sars og Christian Michelsen 1906, David F. Knudsen 1907, dessuten fra 1893 en serie portretter av Fridtjof Nansen. Med sterkere vekt på tonefinhet og lyrisk stemningsinnhold og en større og enklere form malte han i 1890-årene landskaper som Høst (1891), Sommeraften i Kviteseid (1893) og Skysshesten (1894), og inntagende barneskildringer som Olivia og Solstreif (1891), Ventende barn (1893), Søsken (1897).

Hans tegninger til praktutgaven av Snorres kongesagaer (1896–99) og Jonas Lies Familien på Gilje (1903–04) utgjør nye høydepunkter i norsk tegnekunst. Arbeidet med utsmykningen av Fridtjof Nansens spisestue i «Polhøgda» (Liti Kjersti 1902–07) førte ham inn på det dekorative, og han tegnet en rekke utkast til låsbeslag, vev, bokutstyr og billedsøm (utført av hans hustru).

Møtet med Paul Cézannes og Vincent van Goghs kunst i Berlin og Paris 1908 åpnet nye koloristiske muligheter for ham, og i bilder som Lomen kirkegård (1908) og Bjørn Bjørnson instruerer (1910) har fargen en ny vitalitet og volumskapende evne. I denne mer summariske, kjølig lysende, maleriske stil oppstår i Werenskiolds siste 30 år en lang rekke portretter, figurkomposisjoner ofte med arbeidsmotiver eller sosiale emner (Middagen 1920–30, Lensekara 1938), landskaper fra Lysaker og høyfjellet, blomsterbilder osv., og han tok etter 1920 også opp aktmaleriet (Badet 1925). I 1908 begynte Werenskiold å radere, 10 år senere å lage litografier, og nådde også her langt. Nasjonalgalleriet i Oslo eier 30 malerier og flere hundre tegninger og grafiske blad av ham, museene i Bergen 29 malerier og ca. 100 svart-hvitt-arbeider. Han er gravlagt i Æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo. En samling av hans artikler, Kunst. Kamp. Kultur utkom 1917.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Det er gjort 1 revisjoner og har kommet 0 forbedringsforslag.

Funnet en feil? Foreslå endringer

Vi trenger ny fagansvarlig for Norsk bildende kunst fra 1800-1945

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.