Historia Norwegie (Norvegiae), latinsk beskrivelse av Norge og historiografisk verk om de norske konger av en ukjent forfatter. Verket er ett av de fire større latinske verker fra norsk middelalder av historisk og/eller hagiografisk karakter som alle ble til i perioden ca. 1150–1200.

Verket er bemerkelsesverdig som en svært tidlig skildring av norsk historie og kan være det tidligste norske historieverk på latin. Verkets egentlige tittel kan ha vært Historia (Ystoria) Norwagensium (Nordmennenes historie). Det er i foreliggende form sannsynligvis et fragment (rundt  26 trykksider) og omtales i rubrikken til første kapittel som første bok av Nordmennenes historie). Verket kan opprinnelig ha vært adskillig lengre.

Dateringen av skriftet har vært omtvistet, men det synes nokså sikkert at det er blitt til i annen halvdel av 1100-tallet (kanskje allerede 1150–1175) og kan ha blitt ført frem til forfatterens samtid.

Verket begynner med en geografisk beskrivelse av Norge med Orknøyene, Færøyene og Island.

Ett avsnitt tar for seg samisk sjamanisme (kap. IV).

Verket skildrer kort den norske kongeættens opprinnelse fra Sverige, fra Yngve, far til Njord, til Halvdan Hvitbein, som ble valgt til konge av nordmennene i fjellene da han kom fra Sverige, til Halvdan Svarte og Harald Hårfagre. Fragmentet slutter brått i 1015 i Olav den helliges tid.

Forfatteren har sannsynligvis vært en norsk geistlig. Han kjenner Adam av Bremens skrift om de hamburgske erkebiskopers historie (1070), Honorius fra Autun (Tyskland, ca. 1130) og tradisjoner om trollmannen Merlin (500-tallet), som var utbredt på denne tiden og som sannsynligvis har hatt Geoffrey fra Monmouth som utgangspunkt.Videre har han også hatt norske muntlige eller skriftlige kilder.

Forfatterens lesning tyder på at han har hatt opphold i Tyskland eller Danmark, eventuelt begge steder. Han nevner ikke tekster fra miljøet rundt erkebiskop Øystein Erlendsson (erkebiskop 1157–1188) i Trondheim hvor verker som Theodoricus monachus’ verk om de norske kongers historie og Passio Olavi ble til. Han bør derfor ha arbeidet i et senter utenfor Trondheim, for eksempel i Øst-Norge.

Latinen i Historia Norwegie er preget av paratakse (sideordning). Ordforrådet er omfattende og rikt på synonymer. Forfatterens språk er særlig påvirket av den latinske bibeloversettelsen, Vulgata.

Det eneste bevarte håndskrift er fra ca. 1450; det ble funnet av P.A. Munch i Skottland i 1849. Ellers finnes det mindre ekserpter fra teksten i to svenske manuskripter på latin fra 1400-tallet. Historia Norwegie ser ut til å ha hatt liten utbredelse.

Kritisk utgave på latin med kommentar utgitt av Inger Ekrem og Lars Boje Mortensen, med engelsk oversettelse av Peter Fisher (2003). Tidligere utgitt av Gustav Storm i Monumenta historica Norvegiae (1880). Oversatt til nynorsk av Halvdan Koht (1921 og senere) og til bokmål av Astrid Salvesen (1969 og senere).

  • Ekrem, Inger, Lars Boje Mortensen: Historia Norwegie, 2003. Finn boken i Google books

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

23. april 2012 skrev Espen Karlsen

Det bør vises til den siste kritiske utgave (latin med engelsk oversettelse) i artikkelen. Der finner man mer om bl. a. dateringsproblematikken:



Tittel: Historia Norwegie / edited by Inger Ekrem and Lars Boje Mortensen ; translated by Peter Fisher

Forfatter:

Ekrem, Inger 1938-

Boje Mortensen, Lars



Årstall: 2003

Trykt: København : Museum Tusculanum Press

ISBN: 87-7289-813-5, ib.

Sidetall: 245 s., pl. : ill.

Emner: Kildeskrifter | Historie | Norge | Middelalder | Kilder

Noter: Inneholder Historia Norwegie på latin med engelsk oversettelse



26. april 2012 skrev Marte Ericsson Ryste

Hei,



Takk for godt tips. Nå har jeg lagt inn referanse til boka, samt lenke til en fulltekstversjon.



Beste hilsen

Marte Ericsson Ryste

Redaktør

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.