Oluf Rygh, norsk arkeolog, historiker og filolog, bror av Evald Rygh og Karl Ditlev Rygh. Fra 1858 til sin død 1899 hadde Oluf Rygh en nøkkelposisjon innen det humanistiske fagfeltet i Norge. Han påvirket utviklingen innen tre fag: historie, arkeologi og navneforskning. I ettertid er det særlig verket Norske Gaardnavne som står igjen, men også på de to andre feltene satte han betydelig merke etter seg.

Rygh var cand.philol. med innstilling 1856, universitetsstipendiat i historie 1858, professor i samme fag 1866–75, fra 1862 bestyrer av Universitetets oldsaksamling, og fra 1875 professor i nordisk arkeologi. Foruten de årlige beretninger om samlingens vekst utgav Rygh en del avhandlinger av grunnleggende betydning for norsk forhistorie, og hovedverket Norske Oldsager (1880–85), et stort plansjeverk, en ordning av samtlige typiske oldsaksformer.

Rygh utførte som filolog et grunnleggende arbeid ved sine studier av de norske stedsnavns historie, utgitt som storverket Norske Gaardnavne, hvor hvert gårdsnavn følges historisk ned gjennom tidene og får sin språklige forklaring. Utgivelsen av verket ble ved Ryghs død fortsatt av blant andre broren, Karl Ditlev Rygh, på grunnlag av Ryghs manuskript.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.