vendere

Vendere er navn på de vestslaviske stammene som i middelalderen bodde i områder i det nåværende nordlige Tyskland, Polen og til dels Tsjekkia.

Faktaboks

Uttale
vˈendere

Historie

De vendiske stammene omfattet blant andre obodriter, liutiser, ranere og sorbere. De fleste var løselig organisert, men enkelte, blant andre obodritene, grunnla egne fyrstedømmer. På 900-tallet ble mange av venderne assimilert med germanerne, men etter et opprør i 983 fikk de fleste stammene tilbake sin frihet.

Fra 1100-tallet ble venderne germanisert eller drevet mot øst. I dag er det bare sorberne som gjenstår som egen folkegruppe.

I tidlig middelalder foregikk det flere vendiske plyndringstog til Norden. Disse utgikk fra Rügen og Wolin ved Oders munning, hvor de såkalte jomsvikingene skal ha holdt til.

Begrepsbruk

Uttrykket vendere ble opprinnelig brukt av romerske historikere som Tacitus og Plinius den eldre, og goternes historiker Jordanes om slaverne i sin alminnelighet i deres daværende bosettingsområder (Venedi, Veneti, Venedae). I denne betydningen gikk man i Bysants imidlertid allerede på 800-tallet over til å benytte betegnelsen slavere (Sklavoi).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg