Vendere er navn på de vestslaviske stammene som i middelalderen bodde i områder i det nåværende nordlige Tyskland, Polen og til dels Tsjekkia. 

De vendiske stammene omfattet blant andre obodriter, liutiser, ranere og sorbere. De fleste var løselig organisert, men enkelte, blant andre obodritene, grunnla egne fyrstedømmer. På 900-tallet ble mange av venderne assimilert med germanerne, men etter et opprør i 983 fikk de fleste stammene tilbake sin frihet.

Fra 1100-tallet ble venderne germanisert eller drevet mot øst. I dag er det bare sorberne som gjenstår som egen folkegruppe.

I tidlig middelalder foregikk det flere vendiske plyndringstog til Norden. Disse utgikk fra Rügen og Wolin ved Oders munning, hvor de såkalte jomsvikingene skal ha holdt til.

Uttrykket vendere ble opprinnelig brukt av romerske historikere som Tacitus og Plinius den eldre, og goternes historiker Jordanes om slaverne i sin alminnelighet i deres daværende bosettingsområder (Venedi, Veneti, Venedae). I denne betydningen gikk man i Bysants imidlertid allerede på 800-tallet over til å benytte betegnelsen slavere (Sklavoi).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.