Det at høyreekstrem aktivisme i stor grad har beveget seg «fra gata til data» gir færre muligheter for fysiske konfrontasjoner. Internettradikalisering og terrorangrep utført av enkeltpersoner utfordrer tradisjonelle antifascistiske metoder siden de hovedsakelig kjemper mot fysisk og organisert fascisme og høyreekstremisme. Noen antifascister i Norge, som nettverket Oslo mot Rasisme, har respondert på dette ved å føre en mer pragmatisk tilnærming med fokus på å engasjere lokalbefolkningen til å delta på antirasistiske demonstrasjoner. På denne måten søker aktivistene å igjen danne en bred front mot ytre høyre, slik som i mellomkrigstiden.
Fremveksten av høyreradikale bevegelser og partier i Europa byr også på nye utfordringer for den antifascistiske bevegelsen. Ettersom bevegelser på ytre høyre i økende grad fremstiller seg selv som demokratiske og ikke-voldelige, kan det stilles spørsmål ved om typiske antifascistiske metoder og strategier, som direkte aksjon, støydemonstrasjoner, fysiske blokader, ytringsnektelse (no-platforming), identitetsavsløring (doxxing) og territorielle klistremerker, forblir like relevante.
En annen utfordring er høyreradikale bevegelser som presenterer seg selv som liberale forsvarere av vestlige verdier i møte med religioner som islam. Et eksempel er Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN), som mener at islam er en fascistisk ideologi som truer vestlige sivilisasjon, demokrati og kultur. SIAN har de siste årene hatt stands på en rekke torg rundt om i Norge hvor antifascister og antirasister har organisert store motdemonstrasjoner med mål om å overdøve SIANs taler med støy. Motdemonstrasjonene har stort sett har vært fredelige, men noen har resultert i voldsbruk.
Den antifascistiske bevegelsen har i senere tid også fått økt oppmerksomhet fra mediene. En av årsakene er at den såkalte Antifa-bevegelsen i USA, som er inspirert av den europeiske bevegelsen, men har sitt eget særpreg, fremstår som en av president Donald J. Trumps tydeligste og mest militante motstandere. Derfor ville Trump stemple bevegelsen som en terrororganisasjon, til tross for at antifascismen ikke er en strukturert organisasjon. Den antifascistiske bevegelsen har også flere ganger blitt fremstilt som statsfiender av Trump i forbindelse med demonstrasjonene i som ble utløst av drapet på afrikansk-amerikaneren George Floyd 25. mai 2020.
Selv om antifascistiske grupper og nettverk har vært aktive i USA i flere tiår, har omfanget av bevegelsen frem til nylig vært mindre enn i de fleste europeiske land. Etter at Trump ble valgt til president har imidlertid bevegelsen inntatt offentligheten søkelys og vokst betydelig. Sammenlignet med den europeiske bevegelsen som gjerne organiserer seg i små og relativt lukkede grupper og nettverk, fremstår den amerikanske bevegelsen som mindre organisert og mer synlig på gateplan.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.