Locarnopakten, traktat inngått 1925 etter en konferanse i Locarno i Sveits. Den ble sluttet mellom Frankrike, Storbritannia, Belgia, Italia og Tyskland som her møtte verdenskrigens seierherrer som likestilt part. Statene garanterte Frankrikes og Belgias grense mot Tyskland etter Versaillesfreden, og den fastslo demilitarisering av Rhinland.

Partene gikk inn for fredelig avgjørelse av grensestridigheter eller støtte til den angrepne makt. Til dette ble det knyttet flere voldgiftstraktater mellom de enkelte stater og mellom Tyskland, Polen og Tsjekkoslovakia. De ledende menn i dette arbeidet var Austen Chamberlain, Aristide Briand og Gustav Stresemann (som 1926 fikk Nobels fredspris for dette, sammen med Charles Dawes). Pakten ble oppfattet som en vesentlig avspenning i europeisk politikk og innledningen til en ny æra. Tyskland ble medlem av Folkeforbundet og de allierte styrker trukket ut av Rhinland. I 1936 brøt Tyskland pakten ved innmarsjen i det demilitariserte Rhinområdet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.