Gustav Stresemann, Austen Chamberlain og Aristide Briand under Locarnokonferansen, oktober 1925.

Bundesarchiv, Bild 183-R03618 / . CC BY SA 3.0

Locarnopakten er en fellesbetegnelsen for sju avtaler gjort mellom europeiske land på en konferanse i Locarno, Sveits, høsten 1925. Hovedsakelig gjaldt avtalene grensene mellom Tyskland og nabolandene. Hensikten med avtalene var å skape et mindre konfliktfylt forhold mellom de europeiske landene som hadde deltatt i første verdenskrig.

Hovedresultatet internasjonalt var at mange av begrensingene lagt på Tyskland, første verdenskrigs taper, under Versailles-freden ble fjernet i bytte mot at landet garanterte grensene til nabolandene i vest, og bandt seg til å forhandle ved grensetvister i øst. For tyske myndigheter var det viktigste resultatet fra Locarno-forhandlingene at franske og belgiske styrker forlot Ruhr-området i bytte mot at området vest for Rhinen ble demilitarisert.

Ruhr-området var og er kjerneområdet for tysk tungindustri. Siden 1923 hadde det vært okkupert av Frankrike og Belgia grunnet manglende tyske krigsskadeerstatninger. Okkupasjonen skulle etter planen avsluttes i begynnelsen av 1925. Men det tyske svaret på okkupasjon, med hyperinflasjon, streiker og masseprotester, hadde gjort franske myndigheter bekymret for hva som kunne skje etter tilbaketrekningen.

Den tyske utenriksministeren Gustav Stresemann satte, i samarbeid med den britiske utenriksminister Austen Chamberlain, i gang forhandlinger for å komme franske myndigheter i møte. Arbeidet ble fullført under en stormaktskonferanse i Locarno.

Hovedtraktaten som ble vedtatt var Rhinlandstraktaten mellom Frankrike, Tyskland, Belgia, Storbritannia og Italia. Den fastslo at området vest for Rhinen skulle være permanent demilitarisert, og inneholdt en gjensidig garanti av grensene mellom Tyskland, Frankrike og Belgia.

Locarnopakten forbedret dramatisk det utenrikspolitiske klimaet i Europa etter første verdenskrig. Stridighetene rundt den harde Versailles-freden roet seg, og Tyskland meldte seg inn i Folkeforbundet året etter. Vestmaktene fortsatte dog å okkupere den tyske områder vest for Rhinen fram til 1930, og Tyskland fortsatte å betale reduserte krigsskadeerstatninger i henhold til Dawes-planen.

Hele fire nobelpriser ble gitt i tilknytning til Locarnopakten: Austen Chamberlain og den amerikanske visepresidenten Charles G. Dawes i 1925, Gustav Stresemann og den franske utenriksministeren Aristide Briand året etter.

Locarnopakten ble brutt ved den tyske hærens kryssing av Rhinen i 1936.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.