Futurisme, italiensk kunstretning som dyrket det moderne og erklærte den klassiske kulturens død i teknikkens og krigens tidsalder. Det futuristiske manifest ble proklamert i 1909 av den italienske forfatteren, og senere politikeren, Filippo Tommaso Marinetti. I sine voldsomme utfall mot det bestående rommet manifestet formuleringer som «En prustende racerbil er vakrere enn Nike fra Samothrake» og «Ned med alle regler og tradisjoner, til helvete med museene og byråkratene».

Kunsten skulle, ifølge futuristene, fange inn det moderne liv, trafikken og fabrikkene, og uttrykke kraft og dynamisk rytme. For å oppnå dette måtte kunstspråket være fullkomment antipoetisk, frigjort fra logikk, syntaks og grammatiske regler.

Manifestet gjaldt opprinnelig litteraturen, men ideene fikk snart nedslag også i billedkunst, arkitektur og teater. I tillegg til teknikken forherliget futuristene også krigen og militarismen, og kunstretningen smeltet etter hvert sammen med fascismens kulturprogram. Marinetti ble Mussolinis kulturminister.

I italiensk billedkunst var futurismens ideer virksomme frem til ca. 1915. De futuristiske malerne ville skildre nuet, maskinalderen, med alle dets mangfoldige og kaotiske aspekter i en ny form for bildefremstilling hvor tid og rom var opphevet. Dette ble realisert ved at man bygde på kubismen, beholdt den faste bildevirkning, men oppløste motivet ytterligere; den nevnte racerbilen oppfattes for eksempel som hvinende av sted på en rekke hjul samtidig som startskuddet lyder og bilen smadres – alt fremstilt i brokker på samme lerret.

Futurisme som retning i den bildende kunsten fikk kort levetid; den første utstillingen ble holdt i Paris 1911, og før maleren og skulptøren Umberto Boccioni hadde lagt frem skulpturens manifest 1912, hadde retningen nådd sitt klimaks, for så å dø ut under den første verdenskrig. Boccioni, som var retningens mest begavede kunstner, søkte å overføre ideene til skulpturen idet han åpnet formen og søkte å oppheve forholdet mellom skulpturalt rom og betrakterens rom. Andre ledende kunstnere var Gino Severini, Luigi Russolo, Giacomo Balla og Carlo Carrà.

Se også artiklene om futurisme i litteraturenarkitekturen og teateret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.