Emilia-Romagna

Emilia-Romagna, region i Italia, mellom Po, Appenninene og Adriaterhavet, omfatter provinsene Bologna, Ferrara, Forlì, Modena, Parma, Piacenza, Ravenna og Reggio nell'Emilia; 22 124 km² med 3 981 100 innb. (2000). Hovedstad: Bologna. I sør, på grensen til Marche, ligger den selvstendige staten San Marino.

Regionen faller geografisk i to klart atskilte deler. Den nordlige del er et tettbefolket, lavtliggende sletteland, som tilhører den større Posletta. Strekker seg sørover fra Po til Via Aemilia som krysser gjennom regionen fra nordvest til sørøst. Området sør for Via Aemilia består av fjellkjeder som tilhører Appenninene, høyeste punkt er Monte Cimone (2165 moh.) sørvest for Bologna.

Emilia-Romagna er en av de viktigste jordbruksregionene i Italia. Regionen er f.eks. berømt for parmesanosten, parmaskinken og lambrusco-vinene. På Posletta drives det et intensivt jordbruk med dyrking av hvete, mais, ris, sukkerbeter og grønnsaker. På skråningene av Appenninene dyrkes bl.a. frukt og vindruer. Her drives også et betydelig husdyrhold med produksjon av kjøtt, melk og andre meieriprodukter. Betydelige forekomster av naturgass (Cortemaggiore, Ravenna) og olje (Cortemaggiore) gir regionen en vital rolle i landets energiforsyning. Industrien er omfattende og svært allsidig med vekt på næringsmiddel-, verksted- (biler, motorsykler, landbruksmaskiner, jernbanemateriell), kjemisk, petrokjemisk og tekstilindustri. Turistindustrien er godt utbygd, spesielt langs kysten (Rimini, Cattolica).

Navnet er etter den gamle hovedvei Via Aemilia, som gikk fra Placentia (Piacenza) til Ariminum (Rimini), anlagt 177 f.Kr. av konsul M. Aemilius Lepidus.