Emilio De Bono

Emilio De Bono var en italiensk offiser. Under første verdenskrig var han general. Han sluttet seg tidlig til Benito Mussolinis fascistbevegelse, og var den militære lederen under marsjen mot Roma i 1922.

De Bono var guvernør i Libya fra 1925 til 1929, og koloniminister fra 1929 til 1935. Han ble utnevnt som øverstkommanderende for de hærene som invaderte Etiopia i 1935, men ble avløst av marskalk Pietro Badoglio november samme år, og samtidig utnevnt til marskalk.

Etter at de allierte under andre verdenskrig hadde erobret Nord-Afrika og Sicilia i 1943, gjorde De Bono seg til talsmann for en fredsslutning. Som medlem av det fascistiske storrådet var han 25. juli 1943 med på å styrte Mussolini. Senere ble han arrestert av Mussolinis tilhengere og henrettet.