Frimureri, den virksomhet som utøves i de sammenslutninger som kalles frimurerlosjer. Formålet skal være å fremme medlemmenes moralske og åndelige utvikling.

Opprinnelsen til betegnelsen frimurer er usikker, men den antas å ha sine røtter i middelalderen. En utbredt forklaring er at frimurerne var murere som etter utstått læretid fikk fribrev til å reise fritt omkring fra land til land uhindret av datidens stavnsbånd.

Frimureriet arter seg forskjellig i forskjellige land, men følgende ti kjennetegn går igjen i de fleste eller alle losjer (se blant annet Bogdan/Snoek 2014):

  1. innvielsesriter etter et gradssystem
  2. et sett symboler hentet fra Bibelen, mureryrket med mer.
  3. hierarkisk organisasjonsstruktur
  4. en oppmerksomhet på fortiden, og en forståelse av frimureriet som en videreføring av gammel tradisjon
  5. det enkelte individs streben etter å nå høyere nivåer i sin selvutvikling
  6. veldedighetsarbeid
  7. en vektlegging av frimurerne som internasjonalt brorskap
  8. vekt på det private og hemmelige, blant annet taushetsplikt vedrørende seremonier og symboler
  9. bare menn opptas som medlemmer
  10. medlemmene må bekjenne seg til troen på «et høyeste vesen» og på sjelens udødelighet.

Dagens losjer er gjerne upolitiske, og sosiale eller religiøse stridsspørsmål unngås.

Frimureriet har sitt utspring i middelalderens byggelaug. En ubekreftet tradisjon sier at frimureriet også har enda eldre røtter, helt tilbake til oldtidens mysteriesamfunn, urkristendommens broderskap, munkeordenene og de kristne ridderordener.

På 1500- og 1600-tallet fantes enkelte frimurerlosjer, men den første sammenslutning til storlosje fant sted i 1717 i London, der den skotske presten James Anderson (1679–1739) utarbeidet en forfatning som danner grunnlaget for frimureriet i dets moderne form. Fra Storbritannia spredde det moderne frimureri seg til de fleste land i verden, med unntak av totalitære stater.

Blant medlemmene har det gjennom tidene vært mange politiske ledere, bedriftseiere og andre med stor innflytelse i samfunnet. Derfor, og fordi visse sider ved virksomheten er hemmeligholdt, har frimureriet til tider blitt sett som del av en konspirasjon.

  • Bogdan, Henrik and Snoek, Jan A.M. 2014. Handbook of Freemasonry (Leiden: Brill)
  • MacNulty, W. Kirk: Frimureri : historie, ritualer og mysterier, 2006
  • Mogstad, Sverre Dag: Frimureri: mysterier, fellesskap, personlighetsdannelse, 1994

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

19. august skrev Casper Franz Løvgren Steinsland

Hei, artikkelen var veldig lærerikt og troverdig. Vist vi tar for oss pyramiden på 1 dollar seddelen, den tilhører nå frimurerene, men før tilhørte emblemet Adam Weishaupt sitt Illuminati. I følge National Geographic History issue July/August 2016, står det i artikkelen at etter Illuminati sin oppløsning ble emblemet overført til frimurerene. Mitt spørsmål er hvem som overførte/kopierte Illuminati sin logo over til fri?
Kunne det ha vært Baron von Knigge som var frimurer før han ble med i Illuminati?

Hilsen
Casper Franz Løvgren Steinsland
Student ved Amalie Skram Videregående Skole

19. august svarte Casper Franz Løvgren Steinsland

Skrivefeil i min tidligere kommentar :linje 2 ord 2 og siste ordet i linje 10.

Rettelse: visst, frimurerene

19. august skrev Jon Gunnar Arntzen

Det er vanskelig å vite om baron von Knigge har hatt noe direkte med frimurernes bruk av symbolikken med det altseende øye og den avkuttede pyramiden, men så vidt jeg har kunnet finne ut, ble symbolene slik de i dag fremkommer på den amerikanske dollarseddelen, inkludert i noen av de opprinnelige utkastene til USAs storsegl, som ble utarbeidet i årene 1776-82 av flere ulike komiteer og deres respektive kunstneriske konsulenter (Pierre-Eugène de Simitiere foreslo 'forsynets øye' for den første komiteen i 1776, mens William Barton introduserte den avkuttede pyramiden for den tredje komiteen i 1782). Seglet i sin endelige form, med begge symboler på reversen, ble vedtatt og tatt i bruk 1783 - mer enn 10 år før vi finner den første omtale av symbolene som en del av frimureriets standard symbolunivers; denne omtalen skriver seg fra Thomas Smith Webbs bok Freemason's Monitor (1797).

20. august svarte Casper Franz Løvgren Steinsland

Tusen takk for tilbakemeldingen på så kort tid. Takker deg for svaret som tetter det jeg ikke visste fra før av om frimurerene.

Hilsen
Casper Franz Løvgren Steinsland Student ved Amalie Skram Videregående Skole

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.