Artikkelstart
Egypt den mest folkerike staten i Midtøsten og Nord-Afrika, og har den tredje største økonomien i Afrika og den største i Nord-Afrika. Med relativt begrensede naturressurser, et høyt folketall og stor arbeidsledighet har Egypt imidlertid lavere gjennomsnittlig inntekt enn andre land i regionen.
Til tross for en sammensatt økonomiske sektor har Egypt derfor også et betydelig fattigdomsproblem. Andelen egyptere som lever under fattigdomsgrensen vokste tidlig på 2000-tallet, selv om det var registrert betydelig økonomisk vekst. Det er anslått at mellom en tredel og en firedel av befolkningen lever under den offisielle fattigdomsgrensen (2017).
Folketilveksten kombinert med begrensede dyrkbare områder har bidratt til en høy urbaniseringsgrad, altså at mange flytter fra landsbygda til byene. Mangel på jordbruksareal og arbeidsplasser har ført til stor arbeidsmigrasjon: mange egyptere søker arbeid i utlandet, framfor alt i Golf-området og Libya. Begge steder har sysselsettingsmulighetene varierer med den politiske så vel som økonomisk utviklingen. Også Egypts inntekter fra den økonomisk viktige turistindustrien påvirkes av politiske forhold. Besøkstallet, og dermed sysselsetting og inntekter, svinger mye med sikkerhetssituasjonen både i regionen og i Egypt.
Egypts økonomi er særlig dominert av jordbruksproduksjon og petroleumsutvinning. Dyrkbart landareal er begrenset, og er i all hovedsak konsentrert langs Nildeltaet. Stor folketilvekst har økt presset på tilgjengelig jord så vel som etterspørselen etter mat – som i stor grad må importeres. Samtidig er landet en ledende eksportør av bomull. Egypt har omfattende mineralforekomster; framfor alt av olje og gass, som i betydelig grad har påvirket næringsutviklingen i landet. Det er en omfattende kraftproduksjon for å møte et voksende forbruk og understøtte økonomisk vekst. Byggingen av Aswandammen på 1960-tallet la grunnlaget for produksjon av vannkraft, og regulerte samtidig vanntilførselen til jordbruket langs Nilen. Vannet fra Nilen har vært avgjørende for Egypt helt siden oldtiden, og har – med Aswandammen – vært en vesentlig faktor i moderniseringen av egyptisk samfunnsliv og økonomi. Derfor er det uro i Egypt over konsekvensene av at Etiopia regulerer den ene av kildene til Nilen, ved å demme opp Den blå nilen gjennom Grand Ethiopian Renaissance Dam.
Egypts økonomisk politikk har endret retning flere ganger siden revolusjonen i 1952. Etter først å ha fulgt en sosialistisk orientert planøkonomi, med en dominerende statlig rolle i næringslivet, ble politikken gradvis lagt om fra 1970-tallet. Markedsorienteringen tiltok på 1980-tallet, for å bli satt enda mer ut i livet i 1990-årene, med fortsatt liberaliseringen etter årtusenskiftet: Først med noe større muligheter for private aktører, deretter med deregulering, og en omfattende privatisering av statlig eiendom.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.