Utvikling er i samfunnsvitenskapen, særlig i internasjonal politikk og politisk økonomi, en samlebetegnelse for en rekke ulike samfunnsendringer som antas å bidra til bedre sosiale og økonomiske forhold i utviklingsland, med særlig vekt på avskaffelse av fattigdom.

Begrepet «utvikling» har flere betydninger:

Utviklingsbegrepet har vært helt sentralt i vestlig utviklingssamarbeid helt siden de første årene etter andre verdenskrig, opprinnelig etablert for at de «utviklede» skulle bistå de «underutviklede» landene til å oppnå «utvikling».

Begrepets innhold, altså hva man mener utvikling innebærer i praksis, har likevel endret seg over tid. De første tiårene med u-hjelp var utvikling forstått som modernisering av det man mente var tilbakestående samfunn. Det var tenkt å skje gjennom industrialisering, som ville skape vekst, som igjen ville føre til avskaffelse av fattigdom.

Fra 1970-årene mistet mange troen på at dette kom til å skje, og det ble etter hvert bred enighet om at økonomisk vekst ikke forteller nok om et lands utvikling. Mange utviklingsaktører (inkludert Norge) slo fast at utvikling først og fremst skulle ta sikte på redusert fattigdom. Det la grunnlag for utviklingsstrategier som i større grad innebar direkte støtte til fattige, med vekt på sosiale tjenester og landsbyutvikling, samt krav om bedre fordeling internt i utviklingslandene.

Etter hvert ble det mer vanlig å forklare fattigdom med dårlig styring, og utviklingssamarbeid la mer vekt på reform av styresett i utviklingsland. I 1980-årene handlet dette mest om økonomiske reformer, men fra 1990-årene handlet utviklingsarbeid ofte om mye bredere politiske reformer, som demokratisering, rettigheter og likestilling, ved siden av fortsatt økonomiske reformer og handelsliberalisering. Dermed ble utvikling forstått med vekt på styresett, demokrati, rettigheter og likestilling, noe som ikke hadde vært en viktig del av utviklingsbegrepet tidligere.

Gjennom uttrykket «bærekraftig utvikling» fikk utviklingsbegrepet nytt innhold med vekt på miljømessig bærekraft. Etter årtusenskiftet skjedde igjen en dreining mot sentrale velferdstjenester, med vekt på Tusenårsmålene, mens Bærekraftsmålene fra 2015 uttrykker en langt bredere utviklingsagenda.

At utvikling har blitt forstått på stadig nye måter, betyr ikke at det tidligere meningsinnholdet forsvinner, men at ulike forståelser av utvikling lever side om side. For eksempel er industrialisering og økonomisk vekst fortsatt en helt sentral del av utviklingsbegrepet, men er nå supplert med en rekke nye politiske formål. I praksis betyr det at utviklingsbegrepet har blitt stadig bredere over tid.

Utviklingsbegrepet har vært gjenstand for kritikk fra mange hold. Kritiske røster fra utviklingsland, samt en del forskere, har gitt uttrykk for at vestens forståelse av utvikling er feilslått og kan gjøre skade. Slik kritikk har blitt fremmet for flere ulike utviklingsbegrep, enten det handler om at industrialisering vil ha for store sosiale og miljømessige konsekvenser, at fokus på miljømessig bærekraft hindrer vekst, eller at vestlige forståelser av rettigheter og demokrati ikke er tilpasset lokale tradisjoner.

Noen gir uttrykk for at utviklingsbegrepet i seg selv er en del av en ujevn maktrelasjon mellom fattig og rik: Den som har makt til å definere hva «utvikling» er, ofte vestlige bistandsgivere, har også stor innflytelse på utviklingsstrategier og dermed samfunnsutvikling.

Det er også uenighet, både blant forskere og folk som jobber med utvikling, om i hvilken grad samfunnsutvikling kan vedtas og planlegges på den måten som er vanlig i utviklingsarbeid, eller om utvikling først og fremst er noe som skjer når forholdene ligger til rette for det.

Mange debatter om utviklingspolitikk kan forstås i lys av ulike forståelser av utviklingsbegrepet, selv om dette ikke blir uttalt direkte. For eksempel vil man kunne se annerledes på industriprosjekter avhengig av om man mener utvikling først og fremst betyr økonomisk vekst, eller om man vektlegger miljømessig bærekraftig utvikling. Folks vurdering av utviklingen i enkeltland, for eksempel Kina, er også mye avhengig av om man mener at utvikling først og fremst handler om å redusere fattigdom, eller om man mener at utvikling også innebærer ivaretakelse av menneskerettighetene.

I norsk utviklingspolitikk er utvikling oftest forstått med vekt på fattigdomsreduksjon, demokrati og menneskerettigheter, og balansen mellom disse varierer litt over tid. Dette kommer til uttrykk i ulike stortingsmeldinger og blir ofte reflektert litt over i regjeringens årlige forslag til bistandsbudsjett som en del av statsbudsjettet. Siden 2015 har Bærekraftsmålene, som innebærer en svært bred forståelse av utvikling, dannet plattform for norsk utviklingspolitikk.

  • Haugen, Hans Morten (2016). Kampen om utviklingen. Teorier, strategier og globale utfordringer. Cappelen Damm.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.