Egypts befolkning

Egypts befolkning var, i følge Verdensbanken, estimert til 82 056 000 i 2013. Det gjør Egypt til det tredje mest folkerike landet i Afrika, og det mest folkerike blant arabiske land.

Den siste offisielle folketellingen i Egypt er fra 2006. Ifølge denne levde det da 76 699 427 personer med egyptisk statsborgerskap. Av disse var 3 901 396 bosatt utenfor Egypt. De fleste nyere estimater anslår at det totale befolkningstallet nå er passert 80 millioner.

Den årlige befolkningsøkningen i landet er av Verdensbanken beregnet til 1,7 % i 2010, noe som er 0,3 % lavere enn snittet for Nord-Afrika og Midtøsten. Det aller meste av Egypts areal består av ørkenområder, noe som begrenser ekspansjonsmulighetene for bosetting til nye områder innad i landet. Myndighetene har derfor ansett det som viktig å begrense befolkningsøkningen, og satte i gang med landets første familieplanleggingsprogram i 1964. Befolkningsveksten har sunket en god del siden den gang, og siden 2004 har den sunket med 0,2 %.

Til tross for at befolkningsveksten har gått ned, anslår Verdensbanken at innbyggertallet i landet har økt med 23,3 millioner mellom 1990 og 2010. I 2030 sies innbyggertallet å være på rundt 106,5 millioner i Egypt, ifølge estimater fra United Nations Development Programme. Det anslås at det årlig fødes 23,5 barn per 1000 innbyggere i Egypt (2009), noe som er under snittet i den arabiske verden (26,2), men en god del over verdenssnittet (19,7). Estimater fra samme år tilsier at egyptiske kvinner føder i snitt 2,8 barn i løpet av livet. Dødelighetsraten ble i 2009 beregnet til å være på 5,1 per 1000 innbyggere, noe som er lavere enn snittet både i regionen og på verdensbasis.

Ifølge anslag fra Verdensbanken var forventet levealder ved fødsel anslått til 72,7 år i 2009 for befolkningen under ett, noe som er betydelig over verdensgjennomsnittet. Mens forventet levealder ved fødsel for kvinner ble beregnet til 74,7, var tilsvarende tall for menn 70,9 år.

Egypt har en ung befolkning. Tett oppunder en tredjedel av befolkningen er under 15 år og godt over halvparten under 30 år. Medianalderenble i 2011 estimert til å være 24,3 år.

I den egyptiske folketellingen i 2006 ble det registrert at befolkningen består av 51,1 % menn og 48,9 % kvinner. Det er flere menn enn kvinner for alle aldersgrupper unntatt gruppen fra 65 år og eldre.

Befolkningen utgjør etnisk sett en relativt homogen gruppe, og er resultatet av en sammenblanding av hamittiske og semittiske folk. Til tross for tallrike innvandringer fra Midtøsten og Middelhavsområdet har befolkningen, spesielt i Øvre Egypt (sørlige Egypt), bevart sterke fysiske fellestrekk med oldtidens egyptere. I følge folketellingen i 2006 regnes 99,6% av befolkningen som egyptere, mens 0,4% tilhører andre etniske grupper.

De mest tallrike etniske minoritetene er nubiere, beduiner og berberspråklige Siwaer. Det lever mellom 50 000 og 100 000 nubiere i landet, og de fleste er bosatt i den sørlige delen av landet. Beduinene er tradisjonelt bosatt på Sinaihalvøya og i ørkenområdene vest og øst for Nilen, mens Siwaene er mest tallrike i oasesamfunnet Siwa i Vestørkenen. I tillegg finnes en liten gruppe av bedsja-folket, som er etterkommere av predynastiske egyptere, sør i Østørkenen, samt en liten gruppe av Dom-folket.

De fleste egyptere er sunni-muslimer, og islam er landets offisielle religion. Det er en betydelig kristen, hovedsakelig koptisk, minoritet. I tillegg er det mindre religiøse grupper av andre kristne retninger, sjia-muslimer, baha'ier og jøder. Størrelsen på de religiøse minoritetene er et betent spørsmål, hvor anslagene varierer fra 5 til 15 % av befolkningen. De fleste beregninger sier imidlertid at om lag 90 % er muslimer, 9 % koptisk kristne og 1 % tilhører andre kristne trosretninger.

Egypts offisielle språk er arabisk, og de alle fleste innbyggerne i landet snakker en av flere ulike arabiske dialekter, bl.a. egyptisk arabisk, beduinsk arabisk og sudanesisk arabisk. I tillegg har en del egyptere nubiske språk, siwi, beja og domari som morsmål.

Fra slutten av 70-tallet har et betydelig antall egyptere emigrert fra landet for kortere eller lengre perioder. Ifølge folketellingen levde nesten 4 million egyptere utenlands i 2006. De fleste av disse har bosatt seg i andre arabiske land for å få bedre muligheter i arbeidsmarkedet. Det er vanlig at disse arbeidsutvandrerne returnerer til Egypt etter en periode utenlands. En del egyptere har også utvandret til Nord-Amerika, Europa og Australia. Det er beregnet at netto migrasjonsrate for Egypt var -0,21 per 1000 i 2011. Egyptere som jobber utenlands står dermed for en vesentlig del av den egyptiske økonomien. I 2010 sendte egyptere i utlandet 7,68 milliarder amerikanske dollar, noe som tilsvarer omtrent 4 % av landets bruttonasjonalprodukt, tilbake til Egypt.

Det er knyttet stor usikkerhet til hvor mange flyktninger som befinner seg i Egypt. I følge FNs høykommissær for flyktninger var det ved utgangen av 2009 omtrent 40 000 registrerte flyktninger fra 38 ulike land i Egypt. Det totale antallet flyktninger sies imidlertid å være vesentlig høyere. 58 % av de registrerte flyktningene i 2009 kom fra Sudan, mens 17 % var fra Irak og ytterligere 17 % hadde flyktet fra Somalia. I tillegg huser Egypt en del flyktninger fra Etiopia, Eritrea og Palestina.

Nesten hele den egyptiske befolkningen er bosatt på et arealmessig lite område i Nildalen, i Nildeltaet og langs Suezkanalen, som er blant de tettest befolkede områdene i hele verden. Bosettingsmønsteret i Egypt preges sterkt av geografien i landet og store ørkenområder. Mens gjennomsnittlig befolkningstetthet for landet er på ca. 81,5 per km² er folketettheten mange steder over over 1540 per km². En økende andel egyptere bor i byer, og i følge beregninger fra FNs Utviklingsprogram bodde 43,5% i urbane områder i 2010.

Særlig trekker byene i deltaområdet til seg innflyttere fra de fattige, overbefolkede jordbruksområdene i Øvre Egypt. Hovedstaden Kairo, med ca. 11 millioner i selve byen (2010), er en av verdens største byer og Afrikas desidert største by. Det er imidlertid stor usikkerhet om innbyggertallet. Alexandria, med ca. 4,4 millioner innbyggere i selve byen, er landets nest største by. Det er i senere år etablert en rekke nye byer i ørkenen i et forsøk på å avlaste byene i nedre del av Nildalen, særlig Kairo og Alexandria. Industribyene 10. Ramadan, Sadat, 6. Oktober og Borg El Arab er regnet som de viktigste av disse. Byene er planlagt å romme til sammen 6,4 mill. innbyggere.

Om lag halvparten av befolkningen i Nildalen er småbønder eller landbruksarbeidere - kalt fellah - og bor oftest i små leirhus som er klynget sammen i konsentrerte landsbyer. I Østørkenen bor de fleste i byer langs kysten. I tillegg er det også nomader som fortsatt lever av husdyrhold og handel. I Vestørkenen er det beboelige områder langs kysten og i oasesamfunn. Den viktigste byen i Vestørkenen er Marsa Matruh, og de største oasesamfunnene er Kharga, Dakhla, Farafra, Bahariya og Siwa. På Sinaihalvøya er de største byene al-Arish og Kantarah, men mange er også bosatt i turistbyene langs Rødehavskysten.