Mange forstår inntekt som den lønnsinntekten man får fra arbeidsgiver. Det er imidlertid bare en form for inntekt. Inntektsbegrepet kan ha ulike betydninger avhengig av sammenhengen selv om det i utgangspunktet er presist definert. Det finnes også en rekke forskjellige inntektsbegrep.

Inntekten er verken jevnt fordelt i befolkningen eller jevnt fordelt på ulike produksjonsfaktorer.

Inntekt er definert som den øvre grense for hva en person eller en gruppe personer kan forbruke i løpet av en periode uten å minske formuen (eller stifte gjeld). Definisjonen leder til en rekke forskjellige inntektsbegrep avhengig av

  • hvilken periode som betraktes
  • hvilken enhet inntekten gjelder for
  • hva som regnes som forbruk
  • hva formålet er

Videre skjelnes det mellom nominell inntekt og realinntekt, hvor realinntekten er den nominelle inntekten i kroner korrigert for endringer i prisene. Om inntekten øker med 3 prosent, men prisnivået er blitt tilsvarende høyere har ikke realinntekten økt.

Disponibel inntekt beregnes ved at direkte skatter trekkes fra bruttoinntekten.

Inntekten kan defineres i forhold til en hvilken som helst periode. Vanligst er likevel årsinntekt.

Begrepet livsinntekt, inntekt opptjent over hele livsløpet, forekommer i visse sammenhenger, når en skal sammenligne personer eller grupper med ulik lengde på sin yrkesaktive tid. Typisk er å sammenligne beregnet livsinntekt for personer med lengre og kortere utdanning.

Livsinntekten må beregnes teoretisk siden den faktiske livsinntekten først er kjent ved livets slutt.

Inntekten kan være husholdningsinntekt eller individuell inntekt. Husholdningsinntekten er summen av alle medlemmene i husholdningens individuelle inntekter.

Inntekt beregnes også for land og regioner i nasjonalregnskapet.

Det er tre hovedtyper privat forbruk:

  1. Goder kjøpt for penger i markedet
  2. Egenproduserte goder, som husarbeid og vedlikehold av bolig
  3. Fritid

Med inntekt menes vanligvis kontantinntekt som finansierer den første typen forbruk, goder kjøpt i markedet. Denne inntekten kan også inkludere naturalytelser, som frynsegoder og kårytelser, og beregnet verdi av tjenester fra varige forbruksgoder, vanligvis egen bolig.

Når verdien av arbeid i hjemmet legges til, får vi utvidet inntekt. Utvidet inntekt pluss verdien av fritid kalles full inntekt. Verdien av en time fritid for en person settes lik vedkommendes timelønn i lønnet arbeid.

Det forekommer også at goder betalt av det offentlige, som verdien av skolegang og helsetjenester, legges til, men et slikt utvidet inntektsbegrep har ingen standard betegnelse.

For skattemessige formål finne en serie inntektsbegrep: bruttoinntekt, personinntekt, pensjonsgivende inntekt, antatt inntekt og så videre. Disse følger ikke nødvendigvis av den teoretiske definisjonen ovenfor, men skal oppfylle skattepolitiske formål.

Statistisk sentralbyrås inntektsstatistikk har også en del spesielle inntektsmål: samlet inntekt og inntekt etter skatt.

En person eller husholdning har normalt inntekt fra flere kilder.

  • Lønnsinntekt er inntekt fra lønnet arbeid, og er den største inntektsposten for private husholdninger i Norge
  • Kapitalinntekt er inntekt fra kapital: renter på sparing, dividende fra aksjer, verdistigning på aksjer.
  • Næringsinntekt er inntekt til personlig næringsdrivende, og er en blanding av lønnsinntekt og kapitalinntekt.
  • Overføringer er i hovedsak pensjoner og trygder fra det offentlige, men kan også være private overføringer som barnebidrag eller arv.

Statistisk sentralbyrå utarbeider inntektsstatistikk hvert år. Tallene er hentet fra et register over alle norske selvangivelser, og er derfor svært pålitelig. Registerstatistikken går tilbake til 1993. Tidligere bygget inntektstatistikken på utvalgsundersøkelser. Før 1984 kom inntektsundersøkelsene hvert tredje år.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

22. mars 2015 skrev Hilde Bojer

Jeg synes ikke begrepene inntekt, inntektsfordeling og liknende bør stå under stikkordet makroøkonomi. Mikroøkonomi passer heller ikke, begrepene bør stå direkte under samfunnsøkonomi.

Videre er jeg uenig i innledningen til artikkelen. Spesielt at en bredere definisjon av inntekt nødvendigvis er et mål på levestandard. Den påstanden er rett og slett litt gammeldags, gitt nyere diskusjon om hva levestandard er (se kapabiliteter for eksempel. Påstanden henger heller ikke godt sammen med den drøftingen av inntektsbegrepet som følger.

Hilde Bojer (forfatter av storparten av artikkelen)

23. mars 2015 svarte Gry Tengmark Østenstad

Takk for innspill. Jeg er enig i at inntekt ikke nødvendigvis er et mål på levestandard, og har derfor fjernet denne påstanden. Vi lar artikkelen stå under makroøkonomi foreløpig fordi vi vil ha de fleste artiklene under en kategori der vi har en fagansvarlig.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.