fugleart i kråkefamilien. Den største av våre kråkefugler, med ca. 1,3 m vingespenn og vekt ca. 1–1,3 kg eller som en liten orrhane. Fjærdrakten er svart med metallglans. Den har tilspisset hale, mens kråka har nokså rett avkuttet. Kan sveve i sirkler som visse rovfugler og viser særlig om våren akrobatiske fluktleker, som kombineres med en rekke varierte lyder. Plasserer oftest reiret på klippehyller i bergvegger og i mindre fjellskrenter, men den kan også ha reir i trær. Det består av kvister og røtter og fôres med mose og gress. De 4–6 eggene er lyst blågrønne med mørkebrune flekker. De ruges av hunnen i 18–20 dager. Ungene blir i reiret til de er flygedyktige 5–6 uker gamle.
Stand- og streiffugl som hekker mest tallrik langs Vestlandet og i Nord-Norge, men også i alle fjellstrøk og spredt på Sørlandet og i Oslofjord-regionen. Antallet har økt over hele landet som følge av de mange søppelfyllinger som gir gode leveforhold også om vinteren. Lever om våren og sommeren for en stor del av egg og unger av andre fugler. I fangenskap er en ravn blitt 69 år. I eldre tid ble ravnen kalt kromp i Sogn og Fjordane og krompus på Røst.
Uttrykket ravn brukes om ni av de rundt 45 artene i slekten Corvus, men disse er ikke nært beslektet med hverandre.
Jakt i Norge
Jakt på ravn er tillatt i hele landet fra 10. august til siste dag i februar, unntatt i Troms og Finnmark fylker, der jakt er tillatt fra 10. august til 15. mars.
Symbolikk
Ravnen var Odins hellige fugl, og helt opp til vår tid har folk mange steder tatt varsel av ravnens atferd. Det var godt merke om ravnen kom når de slaktet, og de kastet gjerne milten til den som et «offer». Det fulgte uhell med å drepe en ravn. Det var dårlig merke å drømme om ravn; og skrek en ravn når den fløy over et hus, betydde det at en i huset skulle dø.