Kornkråke, Corvus frugilegus, art i kråkefamilien. Vår sjeldneste kråkefugl med maksimalt 300 hekkende par i Norge. Kornkråka er på størrelse med en kråke og veier nær 500 gram.

Den er helsvart med fiolett glans og er lett gjenkjennelig på sin vaggende gange, store «bukser» rundt beina, flate panne og toppete isse. Gamle fugler har et fjærløst, gråhvitt hudparti rundt nebbrota, noe de unge får på vårparten året etter de er klekket. Nebbet er gråsvart, relativt langt og avsmalnende.

Kornkråka er sterkt knyttet til kulturlandskapet og søker ofte føde på eng og plen med kort gress. De hekker i kolonier i treklynger, som regel nært dyrket mark. Koloniene i Norge finnes i tre hovedområder: ved Trondheim, i Mjøstraktene og i Rogaland.

Kornkråka er utbredt over store deler av Europa og Asia. Den europeiske bestanden er stor, og økte i de fleste europeiske land i perioden 1970–2000. Bestanden ble beregnet til mellom 10 og 18 millioner par i perioden 1990–2000. Norsk ornitologisk forening har beregnet at det hekker mellom 265 og 300 par i Norge, noe som utgjør mindre enn én prosent av den europeiske bestanden. Kornkråka har gjort flere hekkeforsøk i Norge utenom de tre hovedområdene, som for eksempel i Nordland (Mo i Rana), i Oslo og ved Værne kloster i Rygge i Østfold. I Vestfold finnes det et fåtall hekkende kornkråker i Horten. I de seneste årene er det påvist en reduksjon i antall reir i koloniene på Østlandet og i deler av Trondheim.

Kornkråka er rundt 47 cm lang og veier mellom 400 og 550 gram. Den svarte fuglen har ofte reiste issefjær, noe som gir en trekantet hodefasong. Den skilles lett fra kråke blant annet på at vingene er noe lengre og smalere, og at den seilflyr mer. Kornkråka er trolig den mest sosiale av våre kråkefugler. De hekker i kolonier, søker ofte etter mat flere sammen og kan lete etter mat kloss ved mennesker.

Kornkråka er både stand- og trekkfugl. Kornkråkene i Trøndelag er mer stasjonære enn de i Mjøstraktene, som i stor grad trekker ut av landet. Ungfugler har imidlertid en større tendens til vandring enn voksne fugler. Ungfugler fra Trøndelag er vinterstid registrert i Møre og Romsdal og sørover langs kysten til Jæren og Lista. Mjøsfugler er observert i Sverige, Danmark og Tyskland, noe som tyder på at de trekker til vinterkvarter i Mellom-Europa. Sannsynligvis trekker en større del av bestanden i kalde vintrer. Allerede i mars er de tilbake på hekkeplassene.

Hese og skrikende kråkelyder, men er dypere i bassen enn hos andre kråkefugler. Nasale gaah er vanlig i reirbyggings- og paringstida.

Kornkråkene hekker i kolonier og bygger store kvistreir nær toppen av høye trær, oftest i et gran- eller furutre. Reiret ligner kråkereir, men virker løsere bygd. Det er ofte flere reir i samme tre. Begge kjønn samler reirmateriale og deltar i byggingen. Av og til kan en hann ha to hunner.Fuglene seilflyr ofte over reirkolonien. Kornkråkene er trofaste til hekkeplassen, og de fleste gjenfunn av fugler ringmerket sommerstid og observert påfølgende somrer har vært mindre enn ti kilometer fra merkeplassen. Liten utveksling av individer mellom koloniene gjør at arten kan være utsatt for lokal utryddelse. Som hos de fleste kråkefugler er parbåndet monogamt og livsvarig, men det hender at par skiller lag.

Kornkråka legger 3–6 lyst blågrønne egg med brune og brunfiolette flekker i april. Hunnen ruger i 16–18 døgn, ungene holder seg i reiret i 4–5 uker og mates av begge foreldrene. Ungene forlater reiret etter knappe tre uker, men mates av foreldrene ennå i flere uker.

Kornkråka er en alteter, men tar mest meitemark, insekter, snegler, mus og andre smådyr i tillegg til korn, poteter og bær. Den hamstrer ofte mat om høsten for vinterforråd. Nøtter og annen tørr mat graves ned i et hull i bakken og dekkes med gress.

I likhet med andre kråkefugler kan kornkråker bli svært gamle. To fugler, begge funnet døde i Irland, ble henholdsvis 20 år og 22 år og 11 måneder gamle. Farligste fiender er hønsehauk og hubro.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.