Dyregeografisk omfatter Nord-Amerika hele den nearktiske region og de nordligste deler av den neotropiske. Det går ikke noe skarpt skille mellom regionene; mange familier som er karakteristiske for neotropis har én eller noen få arter i nearktis (beltedyr, tykknebbparakitt). Den boreale (nordlige) sonen omfatter størsteparten av kontinentets nordlige del, med nesten hele Canada; resten av Nearktis ned til vendesirkelen tilhører den sonoranske sonen.

En stor del av pattedyrene i den boreale sonen har palearktisk opprinnelse (se dyregeografi) og er innvandret fra Asia da landbroer mellom de to kontinentene eksisterte. Arter som trepinnsvinet (porcupine) er imidlertid kommet fra Sør-Amerika. Hjortedyrene ligner i høy grad sine europeiske slektninger. Det gjelder den amerikanske hjorten wapiti (elk), den amerikanske elgen (moose) og caribouen (villreinen). Også amerikansk bison, som nå er sikret mot utryddelse, ligner europeisk. I fjellene forekommer fjellgeit (snøgeit), en slektning av den europeiske gemsen, og fjellsauer (bighorn).

Den boreale sonen har mange rovdyr. Mange mårdyr, bl.a. mink og røyskatt. Dertil kommer jerv, to ulvearter, rødrev og en rekke bjørner som isbjørn, bjørn (grizzly, kodiak m.fl.) og svartbjørn eller baribal. Langs kysten finnes lengst nord hvalross og flere selarter, langs stillehavskysten også øreseler og havoter. Ved Florida og i Karibia forekommer sjøkuer. Fra den sonoranske sonen er en hel del rovdyr innvandret, som puma, rødgaupe, fire arter skunk (stinkdyr), vaskebjørn og præriegrevling. Innvandrede insektetere er bl.a. den gamle verdens spissmus, dessuten moldvarpspissmus og stjernemoldvarp. I den boreale sonen finnes også en mengde gnagere og haredyr, f.eks. amerikansk murmeldyr (præriehund), lemen, kengurumus, snøskohare, pipeharer, bever, moskusrotter og stripeekorn (chipmunk).

Den sonoranske sonen har en del karakteristiske dyr innvandret fra Sør-Amerika, f.eks. pungrotter (virginiaopossum), beltedyr (armadillo) og navlesvin (pekari). På præriene finnes gaffelbukk eller gaffelantilope (pronghorn). Av rovdyr kan nevnes ulv (timber wolf), prærieulv, grårev, vaskebjørn, præriegrevling og stripeskunk. I sør forekommer også ilderkatt (kakomistl, ringtail) og hvitenesebjørn (coati). Av kattedyr kan nevnes jaguar og ozelot, begge i den sørligste del av sonen. Karakteristiske er også de amerikanske spissmusene, moldvarpene, bomullsrotta, præriehunden, skogrotta og hvitfotmus.

De fleste viktige familier av søramerikanske pattedyr er også representert i Mellom-Amerika: tapirer, navlesvin, maurslukere, dovendyr, kloaper, kapusineraper, agutier mfl.

Fuglene er for størstedelen vidt forskjellige fra den gamle verdens, bl.a. finnes stedegne ande- og vadefugler og hønsefugler. Hit hører bl.a. kalkunene, med to viltlevende arter. Vår lirype og fjellrype finnes, men verken orrfugl eller storfugl. Rovfuglene er rikt representert, med kjente arter som hønsehauk, fjellvåk, kongeørn, fiskeørn og flere av våre falker. Men istedenfor vår havørn opptrer USAs nasjonalfugl, hvithodehavørnen. En amerikansk rovfuglorden er vestgribbene (kondorene), med bl.a. den nesten utryddede kaliforniakondoren og de vanlige svart- og kalkunkondorene. Stedegne sjøfuglarter finnes blant både måker, terner og alkefugler, selv om de fleste europeiske arter også opptrer i Nord-Amerika. Storløpegjøken (roadrunner), en brunspraglet gjøkefugl på ca. 60 cm lengde, har et særpreget levesett. Den har en utpreget løpetilværelse og lever bl.a. av slanger og øgler. De fleste av våre ugler finnes, men i tillegg finnes f.eks. graveugla som hekker i kolonier i jordganger som delvis graves av uglene selv. Foruten vår slekt i nattravnfamilien hekker en annen slekt, representert med arten dvalenattravn (poorwill), som ligger i en dvalelignende tilstand med meget lav kroppstemperatur opptil flere vintermåneder. Kolibriene omfatter verdens minste fugler og finnes bare i Amerika. Relativt få av dem hekker helt nord til Canada, én art i Alaska. Enkelte stedegne (endemiske) hakkespettarter hekker i Nord-Amerika, og blant spurvefuglene opptrer en lang rekke familier og arter. Nesten alle søramerikanske fuglefamilier, med unntak av nanduer, dykkpetreller, gjeterfugler og rypesniper, er representert i Mellom-Amerika. Fargerike parakitter, tukaner og motmoter er spesielt iøynefallende.

Av krypdyr finnes amerikaalligator, kaimaner og krokodiller, og mange øgler, bl.a. de eneste giftige øglene, gilaøgle og vorteøgle (Heloderma). Snokfamilien er representert ved en rekke arter som ikke er farlige for mennesker. Giftslangene tilhører familiene giftsnoker (korallslanger) og gruveslanger (kobberhode, mokasinslange og mange klapperslanger). Bortsett fra i fjellene finnes mange skilpadder. Av amfibier (frosk, padder og salamandrer) er det mange flere arter enn i Europa. I elvene og innsjøene er det en rekke endemiske (stedegne) fisker, men også mange som er innvandret fra den palearktiske region. Store forekomster av torsk på Newfoundlandsbankene. I den nordlige del av kontinentet, særlig i Alaska, fiskes store kvanta laks, som det her finnes flere arter av.

Faunaen av insekter og andre virvelløse dyr er svært artsrik, særlig i sør. Mest kjent er kanskje de 17-årige sikadene (som i sørstatene utvikler seg på 13 år) og monarken, en sommerfugl som om høsten trekker helt fra Canada til USAs sørstater og Mexico og trekker nordover igjen våren etter.

Faunaens artsrikdom skyldes delvis at mange dyr under istidene midlertidig kunne trekke seg sørover, særlig i Mississippidalen (se refugier). I f.eks. Europa ble de derimot avskåret av Middelhavet og øst–vestgående fjellkjeder.

Atskillige dyr er innført av mennesket, oftest ufrivillig (gråspurv, japanbille, vattputeskjoldlus, maispyralide), men også til biologisk bekjempelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.