Sammenlignet med andre verdensdeler er Europas fauna (rundt regnet 450 hekkende fuglearter og 140 landpattedyr) ikke særlig artsrik. Istiden utryddet alt liv i Skandinavia og på De britiske øyer og desimerte Mellom-Europas fauna. Middelhavsområdet, skjermet av Alpene og Pyreneene, beholdt mer av sin fauna. Økt bosetning, industrialisering og endrede jordbruksformer har innskrenket dyrenes leveområder betraktelig. Flere store pattedyr som urokse og tarpan (europeisk villhest) er utryddet og noen, som f.eks. europeisk bison, er nesten utryddet. Andre (bjørn, ulv, jerv) er trengt tilbake til perifere områder. Vaskebjørn, mink (amerikamink), beverrotte, bisamrotte og flere hjortedyr er innført til Europa, vesentlig som pelsdyr eller jaktvilt.

Den arktiske fauna omfatter rein, isbjørn, polarrev, lemen, fjellrype, snøspurv m.fl. I bar- og blandingsskogene lever bl.a. elg, hjort, rødrev, mår, bever, ekorn, skogshøns, ugler og spetter. Villsvin, ilder og grevling er karakteristiske for løvskogregionen. På steppene ved Svartehavet og på Balkan lever gullsjakal, marmorilder, hamster, sisel (jordekorn), trapper, brakksvaler og rosenstær. Muflon (villsau), steinbukker, gemse og alpemurmeldyr finnes spredt i Alpene og fjelltraktene i Sør-Europa. Dåhjort og kanin hører hjemme i middelhavsområdet, men er innført eller spredt til store deler av Europa. Takket være det varme og gunstige klimaet forekommer mange amfibier, slanger, øgler (kameleon, agamer, gekkoer og firfisler) og landskilpadder ved Middelhavet.

Bare tre selarter forekommer sør for Skandinavia: havert og steinkobbe langs atlanterhavskysten og den sjeldne munkeselen i det østlige Middelhavet.

Fuglelivet i Mellom-Europa er stort sett det samme som i Skandinavia, men omfatter også arter som er sjeldne lenger nord, bl.a. glenter, vaktel, turteldue, hærfugl og pirol. Mange av våre kjente ender, vadere og måkefugler hekker ikke i Sør-Europa, men kan forekomme i stort antall som trekk- eller vintergjester. Til gjengjeld kan denne regionen oppvise flere hegrefugler, gribber, bieter og mange sangere. Fjellområdene i Mellom- og Sør-Europa har både arter felles med Skandinavia (fjellrype, tretåspett, ringtrost) og egne arter (murkryper, fjellspurv (tidligere kalt snøfink), alpejernspurv og alpekaie).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.