Jaktfalk, fugleart i falkefamilien. Vår største falk, ca. 55–60 cm lang, vekt ca. 1,0–1,7 kg. Oversiden skifergrå med lyse flekker og striper, undersiden gråhvit og tett besatt med mørkebrune lengdeflekker. Den mørke skjeggstripen på hvert kinn er lite markert (motsatt vandrefalk). Gamle fugler har gule ben, ungfugler blågrå.

Utbredelsen sirkumpolar og relativt arktisk. Blir av noen oppdelt i flere underarter basert bl.a. på fargeforskjeller, men lyse og mørke individer forekommer i samme bestand. Sibirske og nordeuropeiske jaktfalker er vanligvis mørke, islandsfalk er lysere, mens grønlandsfalk (også i arktisk Canada) kan være nesten hvit. Jaktfalken hekker meget spredt i sørnorske fjellstrøk, i Nord-Norge noe mer vanlig bl.a. langs kysten. Ernærer seg hovedsakelig av ryper, og hekkeplassen ligger ofte i nærheten av gode rypeområder. Undersøkelser har vist begrenset overgang til andre byttedyr, selv når rypebestanden er liten. Reiret ligger vanligvis på en hylle i bratte fjellskråninger. Tar oftest i bruk gamle reir av ravn eller fjellvåk. Eggleggingen foregår gjerne i første halvdel av april. De 3–4 gulhvite eggene, med rødbrune flekker, ruges i ca. 5 uker. Ungene blir i reiret til de er sju uker gamle.

Bestanden har trolig avtatt betydelig på 1900-tallet, men den har stabilisert seg i de seneste tiår. I Europa hekker det 800–1300 par, hvorav 300–500 i Norge. På Finnmarksvidda har bestanden trolig minket med 80 % siden midten av forrige århundre. Viktige trusler mot bestanden er utarming av rypebestanden og habitatødeleggelse, samt faunakriminalitet. Stand- og streiffugl. Se også falkefamilien, falkefangst, falkejakt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.