Konrad Zacharias Lorenz

Faktaboks

Konrad Zacharias Lorenz
uttale:
lˈå:r-
født:
7. november 1903, Wien
død:
27. februar 1989, Wien

Konrad Lorenz. Foto fra 1973.

Av /NTB Scanpix ※.

Konrad Zacharias Lorenz var en østerriksk etolog. Sammen med Nikolaas Tinbergen ble han grunnleggeren av komparativ etologi (studiet av sammenlignende dyreatferd). I motsetning til datidens syn på dyrs atferd, som ble betraktet i hovedsak som tillært, var de inspirert av Charles Darwin og knyttet dyrs atferdsmønstre nærmere til evolusjonsbiologi og derved at de i større grad var genetisk betinget. Han mottok, sammen med Tinbergen og Karl von Frisch, Nobels pris i medisin og fysiologi i 1973.

Lorenz' tidligere nazistiske sympatier, og hans teorier om instinktiv aggresjon har gjort ham til en kontroversiell forskerskikkelse.

Fra 1961 til 1973 var han direktør for Max Planck Institute for Behavioral Physiology.

Bakgrunn

Hans far var lege (ortoped) og motiverte ham til å studere medisin. Han studerte først ved Columbiauniversitetet i New York men fullførte doktorgraden i medisin ved Universitetet i Wien i 1928 og i zoologi i 1933.

Konrad Lorenz viste tidlig interesse for dyr og dyst atferd. Som barn fanget han forskjellige dyr og tok dem med seg hjem, tok vare på dem og studerte deres atferdsmønstre. Spesielt var han interessert i fugler. Han studerte adferd og noterte i dagbøker. Etter som ung voksen å ha publisert en artikkel om kaiefuglers atferd i Journal für Ornithologie publiserte han en serie artikler om observasjoner av forskjellige fuglearter.

Forskning

Til tross for hans syn på betydningen av dyrs atferd som genetisk bestemt benektet han ikke at atferdsmønstrene som kunne observeres også var influert av læring.

Hans kanskje mest kjente læringsfenomen hos dyr er imprinting (pregning). Han identifiserte spesifikke visuelle og auditive stimuli fra andemoren rett etter klekking som umiddelbart førte til spesifikke atferdsmønstre hos avkommet. Rett etter klekking imiterte han andemorens lyder som førte til at ungene fulgte etter Lorenz i stedet for moren. Sett med moderne evolusjonsbiologiske øyne er det sannsynlig at denne type atferd økte sannsynligheten for individets overlevelse og dermed også artens overlevelse.

Han var også opptatt av aggresjonens rolle for dyrenes overlevelse, spesielt i forhold til opprettholdelse av territorier og bekjempelse av konkurrenter. Senere i karrieren anvendte han disse ideene på mennesket i boka Das sogenannte Bøse (1963) der han argumenterte for at slåssing og aggresjon var genetisk betingede atferdsmønstre men som kunne tilpasses og bli sosialt aksepterte atferdsmønstre hos mennesket.

Medlemskap i NSDAP

Lorenz var medlem av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) fra 1938 til 1944. Han ble kritisert for å ha latt seg inspirere av nazistiske ideer, blant annet ved å støtte teorien om rasehygiene, noe han senere beklaget.

Lorenz var lege for tyske soldater under andre verdenskrig og satt i russisk fangeleir til 1948, da han vendte tilbake til Østerrike og ble leder av Institute of Comparative Ethologyi Altenberg.

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg