Brann, ikke-eksplosiv, varmeutviklende kjemisk reaksjon mellom oksygen og brennbart materiale, normalt under dannelse av flammer og/eller glør, med eller uten røyk. Se også ild.
Faktaboks
- Etymologi
-
norrønt brandr, ‘stokk, stolpe’
Fra storbrannen på hjørnet av Stortingsgaten og Rosenkrantzgaten (Cecilhjørnet) i Oslo vinteren 1986. I 20 kuldegrader hadde brannmannskapene en hard jobb med slokkingsarbeidet. Verdier for mellom 50 og 60 millioner kroner gikk tapt. Norsk Musikkforlag, som hadde kontorer i bygningen, mistet uerstattelige historiske dokumenter i brannen, deriblant originalpartiturer til norske orkesterverker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Brann i en varebil. Slike branner utvikler seg svært raskt på grunn av bensin og annet lett antennelig materiale som finnes i en bil. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Glødebranner er definert som forbrenning av materiale uten flammer, men under utvikling av varme og lys. Det er en langsom forbrenningsprosess som bare kan foregå i faste materialer.
Ulmebranner er forbrenning av materiale uten utvikling av lys, men ofte med dannelse av røyk.
Flammebrann er forbrenningsprosess med åpen flamme der brenslet er i gassfase.
Antennelsen kommer for eksempel som følge av uforsiktig bruk av åpen ild, feil ved eller feilaktig bruk av elektriske apparater eller ildsteder, selvantennelse, varmgang i maskiner, lynnedslag eller såkalte «varme arbeider» (sveising, skjærebrenning, taktekking).
I norsk statistikk over brannårsaker benyttes følgende klassifisering:
Bak begrepene ligger som oftest menneskelige feil, uforstand eller feilhandlinger, mange ganger uaktsomhet, noen ganger grov uaktsomhet eller forsett. Menneskelige feil er nær sagt alltid den underliggende faktor som avgjør brannens muligheter til å inntreffe og vokse.
Brannspredningen i et rom avhenger av hvilke materialer som finnes, hvilke mengder av materialene brannen kan nå og tilgangen på friskluft (oksygen).
I et rom med moderne innredning og materialer vil brannen vanligvis omfatte alt brennbart (overtenning) etter 3 til 10 minutter. I løpet av de neste 5 til 10 minuttene vil rommet være utbrent. I denne perioden utvikles store mengder energi, og brannen vil ha et voldsomt potensial for å spre seg utenfor rommet.
Årsakene til at en brann får anledning til å vokse seg stor, er vel så viktig som årsaken til selve antennelsen. Utredning etter større og mindre branner viser at det enten ikke har vært etablert eller har foreligget brudd på elementære forebyggende tiltak. Svikt i branncellebegrensende eller brannseksjonerende bygningsdeler er hyppig. Selv ubetydelige hull eller sprekker kan spre brann der brannen bygger opp et overtrykk. Gjennom et hull vil det da presses overopphetede, delvis forbrente gasser som raskt tenner i kontakt med frisk luft.
Branntrekanten viser de tre forutsetningene for brann. Slokking vil si å fjerne en eller flere av forutsetningene: fjerne oksygen (kvele), fjerne varme (kjøle), eller fjerne det brennbare stoffet.
Vedvarende eller voksende brann forutsetter brennbart materiale, oksygen og overskudd av energi. Slokking kan skje ved at man fjerner én av disse faktorene; et tett og tungt teppe (ullteppe) som legges over brannen kveler branntilløpet; en brann i et tett rom forbruker oksygenet og kveles; vann kjøler ned, fjerner dermed energi, og danner dessuten en dampsky som fortrenger friskluft.
Slokkemidlene kan deles i grupper etter slokkeeffekten. Vi skiller da mellom midler som virker hovedsakelig kjølende, hovedsakelig kvelende og både kjølende og kvelende.
Vann virker hovedsakelig kjølende og er et fortreffelig slokkemiddel. Det kan gjøres tilgjengelig hvor som helst, i så store mengder en måtte ønske. Det er meget billig, svært lett å bruke, og nesten alltid ufarlig. Vann er imidlertid ikke egnet der det brenner i væsker som er lettere enn vann (som bensin). I slike tilfeller vil den brennende væsken kunne flyte ut oppe på vannet. Brann i fett- og smultgryter må heller ikke forsøkes slokket med vann – fettet koker med en temperatur langt over vannets kokepunkt, og en vannstråle ned i fettet vil «eksplodere» i vanndamp som blåser fettet ut av gryta og opp i luften der det skjer en lynrask forbrenning.
Vanntåke, forstøvet vann, er både kjølende og kvelende og er en teknikk som i de senere årene har vært gjort til gjenstand for omfattende forskning og utvikling. Ved riktig bruk av vanntåke kan en med kun titalls liter vann slokke branner som en tidligere hadde problemer med å beherske med tonn av vann. Vanntåke er i ferd med å bli et meget anvendt slokkesystem både i stasjonære anlegg og under brannvesenets innsats.
Sand er et godt slokkemiddel mot små branner, også i brannfarlige varer.
Pulver finnes i en rekke typer, tilpasset ulike branntyper. Til husholdningsbruk er ABE-pulver vanlig. Slikt pulver slokker brann i væsker (B), i trevirke (A) og i elektriske anlegg (E).
Skum fortrenger friskluften og kjøler ned brannen. Brukes mot brann i flyhangarer, tankanlegg for brennbare væsker m.m.
Karbondioksid (CO2) var tidligere mye brukt mot branner i skip og industri, men skaper problemer for personsikkerheten idet gassen helt fortrenger friskluften i det rom den blir utløst. Menneskeliv blir dermed satt i akutt fare ved automatisk utløsing. Halon løste i sin tid dette problemet.
Halon slokker ved å forpurre selve forbrenningsprosessen, og dreper derfor ikke mennesker som befinner seg i det rommet der brannen skal slokkes. Halon er nå ikke lenger tillatt solgt som slokkemiddel, da det er med på å bryte ned ozonlaget i atmosfæren. Halonerstatninger er etter hvert kommet på markedet.
Inergen, som består av gassene nitrogen, argon og karbondioksid slokker brannen ved at gassen fortrenger oksygen.
Som et ledd i forebyggende brannvern holdes det kurs i brannslokking. Her fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for sikkerhetsopplæring. Ved skolen arrangeres det kurs i sikkerhet og beredskap for petroleumsnæringen, sjøfart og landbasert virksomhet.
Aktsomhet og ansvarsfølelse forebygger brann. Brann- og eksplosjonsvernloven setter krav om at enhver har et ansvar for å forebygge brann. Loven krever også at enhver som oppdager brann, skal gjøre hva han kan for å varsle, slokke og begrense brannen. Når brannsjefen krever det, har enhver plikt til å delta i slokkearbeidet.
Sett opp mot satsingen som er gjort for å redusere branntapene, kan man konstatere for perioden 1990 – 2004 at:
I betydelig grad har en i Norge søkt å utnytte denne tradisjonelle koblingen av varsling og slokking. Dengang byer og tettsteder hadde korte utrykkingsveier, og møbler og annet innbo var tungt antennelig hadde ideen om varsling og slokking sine fordeler. I dag er imidlertid brannene ofte altfor store når slokkestyrken når frem.
Sprinkling eller overrisling med vann er en vel utprøvd, nær 100 % sikker metode som forebygger utbrudd av stor brann – i tillegg til sparte liv verner man også effektivt om materielle verdier.
Branncellen er den første og enkleste av de passive skanser som reises for å begrense brannens herjinger. Inne i branncellen skal brannen kunne herje uten at spredning til nabobranncellen skjer. I flerfamiliehus skal hver leilighet være en egen branncelle; i hoteller og helseinstitusjoner skal hvert soverom være en egen branncelle.
Vanligvis krever norske byggeforskrifter at branncellen skal holde stand i 30 minutter. I løpet av denne halve timen regner man med at den kommunale slokkestyrken skal komme til stede og sette i verk slokkende og begrensende tiltak som forhindrer videre spredning.
Utbrente biler etter en kraftig brann i Seljestadtunnelen i Odda 14. juli 2000. To trailere som møttes i tunnelen, måtte sette ned farten for å passere hverandre. Biler som kom bakfra rakk ikke å stoppe, og det oppstod en kjedekollisjon med åtte kjøretøyer involvert, og deretter brann. Fordi en telekabel brant over, fikk man ikke varslet brannvesenet i Røldal. I tillegg mistet Vegtrafikksentralen i Bergen muligheten til å fjernstyre teknisk utstyr i tunnelen. Ulykken krevde ikke menneskeliv. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Dødsfallene på grunn av brann skyldes stort sett forgiftning. Når brannen utvikler seg i mer eller mindre lukkede rom, vil den raskt komme i underskudd på oksygen, og ufullstendig forbrenning danner karbonmonoksyd (kullos). Denne meget giftige gassen er uten lukt, og sløver raskt evnen til å tenke klart. Ufullstendig forbrenning kan også føre til dannelse av andre giftige gasser.
En rekke faktorer påvirker dødsrisikoen: alder, da eldre reagerer langsommere og har skrøpeligere fysikk; alkohol, da rusmidler påvirker dømmekraften og reaksjonsevnen; røyking, da stadig bruk av åpen ild øker risikoen; redusert fysisk og mental tilstand, da tretthet og utmattelse reduserer årvåkenheten og evnen til å ta vare på seg selv. I tillegg er det forskjell mellom kjønnene; mer enn 3/4 av dem som omkommer ved brann er menn.
Tidlig i 1950-årene mistet årlig ca. 25 personer livet som følge av brann. Frem til ca. 1970 steg dette tallet til om lag 70. Rundt år 2000 omkom det i gjennomsnitt 65 personer hvert år.
De aller fleste brannene som krever menneskeliv, skjer i hjemmet og omfatter én til to omkomne. Det er flest menn blant ofrene, men kvinneandelen har økt betydelig, og det er de eldre kvinnene som står for denne økningen. I gjennomsnitt har det omkommet 5 barn under 16 år per år i siste tiårsperiode.
I de nordiske land for øvrig er risikoen for tap av liv omtrent som i Norge.
Periode | Gjennomsnittlig antall døde per år |
---|---|
1945–54 | 24 |
1955–64 | 50 |
1965–74 | 81 |
1975–84 | 66 |
1985–94 | 67 |
1995–99 | 62 |
2000–03 | 60 |
Tidlig i 1950-årene lå årlige erstatningsutbetalinger etter brann på ca. 0,25 % av bruttonasjonalproduktet. Frem til 1988 steg prosentverdien til det tredobbelte, og toppet seg det året med en total utbetaling på ca. 3300 mill. kr.
Land der aktsomhet og omtanke har høy status, som Sveits og Japan, utmerker seg ved svært lave brannskader.
Erfaringene etter bybranner med store ødeleggelser rundt 1900 førte i 1908 til bestemmelsene om murtvang for hus i by og tettbebyggelse. Frem til 1950-årene var det liten økning i brannskadene og i tap av menneskeliv, deretter ble tapene større. På 1960-tallet vedtok man derfor en rekke lover og forskrifter som hadde til hensikt å styrke brannvernet. Blant annet ble det i 1963 gitt en egen lov, hotellbrannloven, som stilte strenge krav til overnattingssteder og institusjoner. Videre ble det i 1965 vedtatt ny bygningslov, som med forskrifter fra 1969 fikk omfattende brannbestemmelser og til sist ny lov om brannvernlov i 1970.
På 1970- og 1980-tallet skjedde en dreining mot bygging av større enheter og åpne planløsninger som lovgivningen ikke var tilpasset. Jotunbrannen i 1976 fremstod som størst med 6 tapte liv og enorme materielle tap. I årene fremover skjedde en rekke store sykehjemsbranner. I 1979 omkom 14 pasienter i Sandnessjøen, 5 pasienter i Asker og i 1983 ytterligere 5 pasienter i Larvik. I 1986 fikk man brannen på Caledonien hotell i Kristiansand med 14 omkomne og store materielle tap. De materielle tapene hadde hatt en relativt sterk stigning, men med noen svingninger, før det ble en dramatisk økning i årene frem mot 1988 som peker seg ut som det verste året hva gjelder materielle tap.
Allerede i 1982 pekte et utvalg oppnevnt av Kommunaldepartementet på behovet for kraftig styrking av det forebyggende brannvernarbeidet både i kompetanse og kapasitet. På samme tid var det et politisk ønske om å styrke den faglige innsatsen på brann- og eksplosjonsvernområdet og å samordne og effektivisere utnyttelsen av de statlige ressurser. I 1985 ble Direktoratet for brann og eksplosjonsvern opprettet, og i 1987 ble ny brannvernlov vedtatt. Denne loven la grunnlaget for en ny generasjon regelverk på brannvernområdet. Det ble besluttet å utvikle forskrifter innen forebyggende brannverntiltak/eiers ansvar/brannvesenets tilsyn, organisering og dimensjonering av brannvesen og tilsyn med fyringsanlegg/feiervesenets virksomhet. Parallelt med dette arbeidet kom en utredning av i hvilken grad forebyggende tiltak kunne bidra til skadereduksjon på en kostnadseffektiv måte. Det hele munnet i 1990 ut i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, kanskje den mest vidtrekkende regulering på brannvernområdet siden murtvangsbestemmelsene fra 1908. Forskriften ble gjort gjeldene for alle bygninger, uansett tidspunkt for oppførelse. Med denne forskriften innførte man som første land i Europa krav om røykvarsler og slokkeutstyr i alle boliger.
Brann og eksplosjonsvernloven som ble vedtatt i 2002 med forskrifter viderefører den strategi og de bestemmelser som ble gitt i brannvernloven av 1987 med forskrifter. I tillegg er kravet til systematisk sikkerhetsarbeid (internkontroll) innarbeidet i alle deler av loven med forskrifter.
Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn forutsetter at sikkerhet er et produkt av organisatoriske og tekniske tiltak og setter krav om at eier/bruker/virksomhet skal sørge for at bygningen er bygd, utstyrt og vedlikeholdt i henhold til brannvernlovgivningen. Kommunen ved brannvesenet skal ved tilsyn påse at dette blir gjort og har en særlig plikt il å føre regelmessig (tilnærmet årlig) tilsyn med særskilte brannobjekter.
Som resultat av at en vesentlig del av branner i boliger oppstod som følge av feil ved skorstein eller feilmontering av ildsted og at feiing ikke var tilstrekkelig forebyggende, ble feiervirksomheten dreiet fra feiing til å også omfatte tilsyn med fyringsanlegg i forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, vedtatt i 1998.
Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 1995 videreført i forskrift med samme navn fra 2002 setter krav til hva en kommune som et minimum skal utføre av forebyggende og slokkende brannvern. Forskriften viderefører fokuset mot forebyggende brannvern som er første linje i det totale forsvaret mot brann. Forskriften legger videre stor vekt på samarbeid på tvers av kommunegrensene, bl.a. settes krav om at der tettsted ligger i to eller flere kommuner, skal kommunene samarbeide om beredskapen.
Forskriften fastsetter også en rekke krav til kompetanse hos personell i brannvesenet.
Dato | Brann | Omkomne |
---|---|---|
År 64 evt. | Roma i Neros regjeringstid | |
1666 | Storbrann i London, ødela 89 kirker, bl.a. St. Paul, og 13 200 andre bygninger, 200 000 ble hjemløse | |
1689 | Amalienborg i København under en teaterforestilling | 171 |
1728 | Storbrann i København, ødela 5 kirker og 1670 hus, 3700 familier husløse | |
1812 | Russerne satte fyr på Moskva før Napoleons innmarsj, 30 800 hus ødelagt | |
1835 | Mer enn 500 bygninger i New York | |
1842 | 1100 bolighus og 102 lagerhus i Hamburg | over 100 |
1845 | Teaterbrann i Guangzhou, Kina | 1670 |
1863 | Kirkebrann i Santiago, Spania | 2000 |
1871 | 17 450 bygninger i Chicago, nesten 100 000 hjemløse | 250 |
1871 | Skogbranner i Peshtigo i Wisconsin og i Michigan, USA | over 1200 |
1872 | 800 bygninger i Boston, USA | |
1876 | Brann i Brooklyn Theater i New York | 300 |
1881 | Ringteatret i Wien | over 620 |
1887 | Opéra Comique i Paris | over 200 |
1887 | Oporto-teateret i Lisboa | 250 |
1887 | Teaterbrann i Exeter, Storbritannia | over 200 |
1894 | Skogbrann i Minnesota rammet seks byer | 480 |
1897 | Brann på veldedighetsbasar i Paris | 150 |
1900 | Hobokendokkene i New York | 326 |
1903 | Iroquois Theater i Chicago | 602 |
1904 | Over 2500 bygninger i Baltimore | |
1904 | Dampskipet General Slocum ved kaien i New York | 1021 |
1906 | Etter jordskjelvet i San Francisco brant 28 000 bygninger | 452 |
1908 | Rhoads-teateret i Boyertown, Pennsylvania | 170 |
1908 | Skole i Collinwood, Ohio | 176 |
1911 | Brann i en skjortefabrikk i New York | 145 |
1913 | Kullgruve i Mid Glamorgan, Wales | 439 |
1914 | 1700 bygninger i Salem, Massachusetts | |
1917 | Eksplosjon og brann i Halifax, Canada, 4000 skadede og 20 000 husløse | 1500 |
1918 | Skogbrann ved Cloquet, Minnesota | 400 |
1922 | 3/5 av Smyrna etter tyrkernes besettelse | flere tusen |
1923 | 37 000 hus i Tokyo og Yokohama ødelagt av jordskjelv og branner | 143 000 |
1929 | Hospitalbrann i Cleveland, Ohio | 124 |
1930 | Fengselet i Columbus, Ohio | 320 |
1932 | Passasjerskipet Georges Phillipar utenfor Aden | 200 |
1934 | Passasjerskipet Morro Castle utenfor Asbury Park, New Jersey | 125 |
1939 | Oljebyen Lagunillas i Venezuela | over 500 |
1940 | Danselokale i Natchez, Mississippi | 198 |
1942 | Nattklubben Coconut Grove i Boston | 491 |
1944 | Et sirkustelt i Hartford, Connecticut | 168 (487 skadd) |
1946 | Winecoff Hotel, Atlanta | 199 |
1949 | 10 000 bygninger i Chongqing, Kina | 1700 |
1949 | Skipet Noronic ved kaien i Toronto | 119 |
1956 | Gruvebrann i Marcinelle, Belgia | 262 |
1958 | En skole i Chicago | 90 |
1960 | En nerveklinikk i Guatemala | 225 |
1960 | Et kinolokale i Amude, Syria | 152 |
1961 | Et sirkustelt nær Rio de Janeiro | 323 |
1963 | Brann i slumkvarter i Saigon | ca. 300 barn |
1963 | Skogbranner i Paraná, Brasil | ca. 150 |
1967 | Stormagasinet L'Innovation i Brussel | 322 |
1970 | Diskotekbrann i Grenoble, Frankrike | 146 |
1971 | Hotellbrann i Seoul, Sør-Korea | 162 |
1972 | En nattklubb i Osaka, Japan | 118 |
1973 | Et forlystelsessenter på Isle of Man | 50 |
1973 | Et kjøpesenter i Kumamoto, Japan | 101 |
1973 | Hotell Hafnia, København | 35 |
1974 | En bank i Sao Paulo, Brasil | 189 |
1977 | Nattklubbrann i Southgate, Kentucky | 164 (94 skadd) |
1978 | Stadshotellet i Borås, Sverige | 20 |
1978 | Et teater i Abadan, Iran | ca. 400 |
1980 | Et pleiehjem i Kingston, Jamaica | 157 |
1981 | Diskotekbrann i Dublin | 44 |
1982 | En kraftstasjon i Caracas, Venezuela | 128 |
1983 | Diskotekbrann i Madrid | 83 |
1985 | Fotballstadion i Bradford, England | 53 |
1986 | Hotellbrann i San Juan, Puerto Rico | 96 |
1987 | Skogbranner i Nord-Kina | 193 |
1987 | King's Cross tunnelbanestasjon, London | 30 |
1988 | Petroleumsplattformen Piper Alpha i britisk sektor i Nordsjøen | 167 |
1988 | Brann på en markedsplass i Mexico City | 63 |
1990 | Mordbrann i et diskotek i New York | 87 |
1991 | Skogbranner i Oakland-Berkeley, California, 3000 hjem ødelagt, skader for 1,5 milliarder dollar | 24 |
1993 | En dukkefabrikk nær Bangkok i Thailand | 187 (500 skadd) |
1993 | Skogbranner i California, 25 000 ble drevet på flukt, over 700 hjem lagt i aske, skader for flere hundre mill. dollar | |
1994 | Diskotekbrann i Fuxin, Kina, 233 omkomne | 233 |
1994 | Brennende olje renner inn i byen Dronka i det sørlige Egypt | Over 500 |
1994 | Et kinolokale i Xinjiang-provinsen, Kina | Over 300 |
1995 | En restaurant i Taichung på Taiwan | 64 |
1996 | Diskotekbrann i Manila, Filippinene | 161 |
1996 | Storbrann på flyplassen i Düsseldorf | 21 |
1997 | En provisorisk hall tok fyr under en religiøs fest i Baripada, India | 181 |
1997 | Skogbranner i Mexico, ca. 1 mill. mexicanere ble utsatt for helseskadelig røyk, også Guatemala, Honduras og Panama er hardt rammet av tørke og skogbrann | |
1997 | Pilgimenes teltleir i Mekka | 343 (minst 1290 skadd) |
1997 | Hotellbrann i Pattaya, Thailand | 78 |
1997 | Enorme skogbranner herjer over store deler av Indonesia og Malaysia, Sørøst-Asia blir delvis dekket av tykk røyk som utgjør en helsefare for millioner av mennesker, våren 1998 har flere hundre tusen hektar skog brent opp | ca. 10 |
1998 | Diskotekbrann i Gøteborg | 63 |
1999 | Mont Blanc-tunnelen, Frankrike/Italia | 39 |
1999 | Tauerntunnelen, Østerrike | 12 |
2000 | Tunnelbrann (bane), Kaprun, Østerrike | 155 |
2000 | Diskotekbrann, Kina, | 309 |
2001 | Tunnelbrann (veitunnel), St. Gotthard, Sveits | 11 |
2002 | Diskotekbrann i Lima, Peru | 30 |
2002 | Diskotekbrann i Ho Chi Min, Vietnam | 60 |
2002 | Diskotekbrann Caracas, Venezuela | 47 |
2003 | Tunnelbrann (bane), Taegu, Sør Korea | 189 |
2003 | Hotellbrann i Harbin, Kina | 33 |
2003 | Diskotekbrann på Rhode Island, USA | 97 |
2004 | Hotellbrann i Kyzyl, Russland | 19 |
2004 | Diskotekbrann i Buenos Aires, Argentina | 175 |
2005 | Hotellbrann i Paris, Frankrike | 23 |
2005 | Kjøpesenter i Moskva, Russland | Over 24 |
2006 | Brann og eksplosjon i Shanxi, Kina | 47 |
2006 | Brann i fly, Iran | Over 60 |
2006 | Sykehusbrann i Moskva | 42 |
Se også artikkelen norske storbranner. Branner under andre verdenskrig er ikke tatt med i oversikten.
Dato | Brann | Omkomne |
---|---|---|
1137 | Hele Oslo | |
1223 | Hele Oslo | |
1352 | Nesten hele Oslo | |
1413 | Kongsgården i Bergen, 7 kirker og nesten hele byen | |
1432 | Nidarosdomen og hele Trondheim | |
1531 | Nesten hele Trondheim med 3 kirker og gråbrødreklosteret | |
1536 | Hele Tønsberg | |
1567 | Borgerne i Oslo brente byen under Sjuårskrigen | |
1582 | Ca. 2500 hus og boder i Bergen | |
1586 | ¾ av Skien, byens første kjente bybrann | |
1623 | Størstedelen av Bergen | |
1624 | Hele det gamle Oslo, byen ble deretter flyttet | |
1651 | Nesten hele Trondheim | |
1653 | Størstedelen av Fredrikstad | |
1667 | Hele Halden | |
1671 | Cirka 100 hus, samt kirke, skole og rådhus i Skien | |
1676 | Nesten hele Halden | |
1681 | Hele Trondheim | |
1684 | 149 hus i Stavanger | |
1686 | 1/3 av Oslo | |
1702 | Nesten hele Bergen | |
1703 | 225 hus i Halden | |
1708 | 459 gårder i Trondheim | |
1708 | 39 gårder og 60 sjø- og pakkhus i Oslo | |
1716 | Borgerne brente Halden for å drive svenskene ut, 330 hus ødelagt | |
1716 | 2/3 av Holmestrand | |
1717 | 100 gårder og mange sjøboder i Trondheim | |
1732 | 25–30 hus i Skien | |
1734 | En stor del av Kristiansand | |
1756 | 2/3 av Bergen | |
1759 | 223 bygninger på Nordsiden i Halden | |
1761 | Brevik totalt ødelagt | |
1764 | Nesten hele østre Fredrikstad | |
1777 | 172 bygninger i Skien | |
1785 | Tollboden, alle brygger og sjøboder i Oslo | |
1788 | Storbrann i Trondheim | |
1819 | Storbrann på bordtomtene i Oslo | |
1822 | Grue kirke | 117 |
1826 | 387 hus i Halden | |
1830 | 112 bygninger i Bergen | |
1837 | 2/3 av Fredrikstad | |
1841 | 314 bygninger og 39 sjøboder i Trondheim, 3000 ble husville | |
1842 | 1/5 av Trondheim, 3000 ble husville | |
1843 | 92 hus og de fleste sjøboder i Egersund | |
1854 | 178 bygninger i Skien | |
1855 | 120 hus i Bergen | |
1858 | 40 gårder i Oslo | |
1859 | Apoteket Hjorten i Oslo | 17 |
1860 | 250 bygninger i Stavanger, 2000 ble husville | |
1861 | 247 hus i Risør | |
1863 | 1/3 av Arendal | |
1866 | 358 hus i Drammen, 5000 husville | |
1868 | 94 hus i Arendal | |
1870 | 206 hus i Drammen | |
1872 | 4/5 av Namsos totalskadd | |
1877 | Levanger nesten totalskadd | |
1881 | 1/2 av bydelen Fjerdingen i Gamle Tønsberg | |
1884 | Storbrann i Larvik | |
1886 | 200 hus i Kragerø | |
1886 | 241 bygninger i Skien | |
1890 | 2/3 av Hammerfest | |
1892 | Ca. 350 hus i Kristiansand | |
1897 | Nesten hele Levanger | |
1897 | Nesten hele Namsos | |
1901 | Størstedelen av Farsund | |
1902 | 250 hus i Larvik | |
1903 | Kongens gate 20 i Oslo | 10 |
1904 | 800 hus i Ålesund, 12 000 ble husville | |
1916 | Hele sentrum i Bergen | |
1916 | 100 hus i Molde | |
1923 | 250 hus på Hemnesberget | |
1938 | Atelierbrann i Oslo (Hegdehaugsveien) | 29 |
1958 | Skipet Sigurd Jarl i Bodø | 14 |
1959 | Stalheim Turisthotell, Hordaland | 25 |
1962 | Hotellbrann i Bergen | 6 |
1969 | 24-25 bygninger i Tromsø sentrum | |
1971 | Påsatt brann i leiegård på Grünerløkka, Oslo | 6 |
1976 | Jotun Fabrikker i Sandefjord, skade ca. 170 mill. kr | 6 |
1978 | Brann i utstyrsskaftet på Statfjord A-plattformen | 5 |
1977 | Spinneriet og et celluloselager ved Borregaard, Sarpsborg, skade ca. 90 mill. kr | |
1979 | Alstadhaug sykehjem, Sandnessjøen | 14 |
1979 | Gullhella sykehjem, Asker | 5 |
1983 | Larvik sykehjem | 5 |
1983 | Deler av Erkebispegården i Trondheim | |
1986 | Hotel Caledonien i Kristiansand | 14 |
1988 | Flere hus i Kongsberg brant ned ved to påsatte branner | |
1988 | Vinylklorid-fabrikken Hydro Rafnes, skade 475 mill. kr | |
1989 | Sagbruk i Åmli, skade 145 mill. kr | |
1990 | Boligblokk i Moss, skade ca. 85 mill. kr | |
1991 | Storbrann i Kabelvåg, 13 bygninger ødelagt | |
1992 | Fantoft stavkirke, Bergen, totalskadet | |
1992 | Harstad sentrum, 5 bygårder ødelagt, skade ca. 50 mill. kr | |
1992 | Holmenkollen kapell, Oslo, totalskadet | |
1993 | Drammen teater brant ned til grunnen, skade ca. 77 mill. kr. | |
1995 | Verneverdige Salhus væveri i Bergen brant ned til grunnen | |
1996 | Storbrann i den verneverdige Stensbakgården, Youngstorget i Oslo, skade ca. 68 mill. kr | |
1996 | Drammens Is lokaler brant etter bombeattentat mot Bandidos lokaler i Drammen, skade ca. 225 mill. kr | 1 |
1997 | Halvparten av Høyenhall skole, Oslo, totalskadet i en påsatt brann, skade ca. 50 mill. kr | |
2000 | Hovseterhjemmet i Oslo | 2 |
2001 | Lagerbrann Ullensaker, skader for ca. 100 mill kr | |
2001 | Bergseng bo- og rehabiliteringssenter, Harstad | 3 |
2001 | Bygård i Fredensborgveien , Oslo, skader for ca. 56 mill. kr | |
2001 | Industribrann i Seljord, skader for ca. 140 mill. kr | |
2002 | Kvartalsbrann i Midtbyen, Trondheim, skader for drøyt 240 mill. kr | |
2003 | Bygård i Oslo, skader for ca. 60 mill. kr | |
2005 | Gruvebrann i Svea, Svalbard, skader for mer enn 50 mill. kr | |
2005 | Fiskeforedling, Kabelvåg, skader for drøyt 70 mill. kr | |
2008 | Drammen, stor ombygget enebolig med mange leiligheter | 7 |
2008 | Oslo, gammel bygård | 6 |
2011 | Hallingskeid stasjon, totalt materielt verditap ca. 200 mill kr.; dobbelt togsett, snøoverbygg, infrastruktur. |
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.