Brann av /flickr.com. CC BY 2.0

brann

Fra storbrannen på hjørnet av Stortingsgaten og Rosenkrantzgaten (Cecilhjørnet) i Oslo vinteren 1986. I 20 kuldegrader hadde brannmannskapene en hard jobb med slokkingsarbeidet. Verdier for mellom 50 og 60 millioner kroner gikk tapt. Norsk Musikkforlag, som hadde kontorer i bygningen, mistet uerstattelige historiske dokumenter i brannen, deriblant originalpartiturer til norske orkesterverker. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Brann i en varebil. Slike branner utvikler seg svært raskt på grunn av bensin og annet lett antennelig materiale som finnes i en bil. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Brann, ikke-eksplosiv, varmeutviklende kjemisk reaksjon mellom oksygen og brennbart materiale, normalt under dannelse av flammer og/eller glør, med eller uten røyk. Se også ild.

Faktaboks

etymologi:
norrønt brandr, ‘stokk, stolpe’

Forutsetningene for brann er brennbart materiale, tilgang på oksygen og energi i form av varme.

Hovedtyper

Glødebranner er definert som forbrenning av materiale uten flammer, men under utvikling av varme og lys. Det er en langsom forbrenningsprosess som bare kan foregå i faste materialer.

Ulmebranner er forbrenning av materiale uten utvikling av lys, men ofte med dannelse av røyk.

Flammebrann er forbrenningsprosess med åpen flamme der brenslet er i gassfase.

Brannårsaker

Antennelsen kommer for eksempel som følge av uforsiktig bruk av åpen ild, feil ved eller feilaktig bruk av elektriske apparater eller ildsteder, selvantennelse, varmgang i maskiner, lynnedslag eller såkalte «varme arbeider» (sveising, skjærebrenning, taktekking).

I norsk statistikk over brannårsaker benyttes følgende klassifisering:

  • eksplosjon
  • lynnedslag
  • selvtenning
  • påsatt brann
  • feil bruk av elektrisk utstyr
  • elektrisk feil
  • bar ild
  • ukjent

Bak begrepene ligger som oftest menneskelige feil, uforstand eller feilhandlinger, mange ganger uaktsomhet, noen ganger grov uaktsomhet eller forsett. Menneskelige feil er nær sagt alltid den underliggende faktor som avgjør brannens muligheter til å inntreffe og vokse.

Brannspredning

Brannspredningen i et rom avhenger av hvilke materialer som finnes, hvilke mengder av materialene brannen kan nå og tilgangen på friskluft (oksygen).

I et rom med moderne innredning og materialer vil brannen vanligvis omfatte alt brennbart (overtenning) etter 3 til 10 minutter. I løpet av de neste 5 til 10 minuttene vil rommet være utbrent. I denne perioden utvikles store mengder energi, og brannen vil ha et voldsomt potensial for å spre seg utenfor rommet.

Årsakene til at en brann får anledning til å vokse seg stor, er vel så viktig som årsaken til selve antennelsen. Utredning etter større og mindre branner viser at det enten ikke har vært etablert eller har foreligget brudd på elementære forebyggende tiltak. Svikt i branncellebegrensende eller brannseksjonerende bygningsdeler er hyppig. Selv ubetydelige hull eller sprekker kan spre brann der brannen bygger opp et overtrykk. Gjennom et hull vil det da presses overopphetede, delvis forbrente gasser som raskt tenner i kontakt med frisk luft.

Slokkemidler

Branntrekanten viser de tre forutsetningene for brann. Slokking vil si å fjerne en eller flere av forutsetningene: fjerne oksygen (kvele), fjerne varme (kjøle), eller fjerne det brennbare stoffet.

Av /Store norske leksikon ※.

Vedvarende eller voksende brann forutsetter brennbart materiale, oksygen og overskudd av energi. Slokking kan skje ved at man fjerner én av disse faktorene; et tett og tungt teppe (ullteppe) som legges over brannen kveler branntilløpet; en brann i et tett rom forbruker oksygenet og kveles; vann kjøler ned, fjerner dermed energi, og danner dessuten en dampsky som fortrenger friskluft.

Slokkemidlene kan deles i grupper etter slokkeeffekten. Vi skiller da mellom midler som virker hovedsakelig kjølende, hovedsakelig kvelende og både kjølende og kvelende.

Vann og vanntåke

Vann virker hovedsakelig kjølende og er et fortreffelig slokkemiddel. Det kan gjøres tilgjengelig hvor som helst, i så store mengder en måtte ønske. Det er meget billig, svært lett å bruke, og nesten alltid ufarlig. Vann er imidlertid ikke egnet der det brenner i væsker som er lettere enn vann (som bensin). I slike tilfeller vil den brennende væsken kunne flyte ut oppe på vannet. Brann i fett- og smultgryter må heller ikke forsøkes slokket med vann – fettet koker med en temperatur langt over vannets kokepunkt, og en vannstråle ned i fettet vil «eksplodere» i vanndamp som blåser fettet ut av gryta og opp i luften der det skjer en lynrask forbrenning.

Vanntåke, forstøvet vann, er både kjølende og kvelende og er en teknikk som i de senere årene har vært gjort til gjenstand for omfattende forskning og utvikling. Ved riktig bruk av vanntåke kan en med kun titalls liter vann slokke branner som en tidligere hadde problemer med å beherske med tonn av vann. Vanntåke er i ferd med å bli et meget anvendt slokkesystem både i stasjonære anlegg og under brannvesenets innsats.

Andre slokkemidler

Sand er et godt slokkemiddel mot små branner, også i brannfarlige varer.

Pulver finnes i en rekke typer, tilpasset ulike branntyper. Til husholdningsbruk er ABE-pulver vanlig. Slikt pulver slokker brann i væsker (B), i trevirke (A) og i elektriske anlegg (E).

Skum fortrenger friskluften og kjøler ned brannen. Brukes mot brann i flyhangarer, tankanlegg for brennbare væsker m.m.

Karbondioksid (CO2) var tidligere mye brukt mot branner i skip og industri, men skaper problemer for personsikkerheten idet gassen helt fortrenger friskluften i det rom den blir utløst. Menneskeliv blir dermed satt i akutt fare ved automatisk utløsing. Halon løste i sin tid dette problemet.

Halon slokker ved å forpurre selve forbrenningsprosessen, og dreper derfor ikke mennesker som befinner seg i det rommet der brannen skal slokkes. Halon er nå ikke lenger tillatt solgt som slokkemiddel, da det er med på å bryte ned ozonlaget i atmosfæren. Halonerstatninger er etter hvert kommet på markedet.

Inergen, som består av gassene nitrogen, argon og karbondioksid slokker brannen ved at gassen fortrenger oksygen.

Brannvern

Som et ledd i forebyggende brannvern holdes det kurs i brannslokking. Her fra Høgskolen Stord/Haugesund, avdeling for sikkerhetsopplæring. Ved skolen arrangeres det kurs i sikkerhet og beredskap for petroleumsnæringen, sjøfart og landbasert virksomhet.

Av /KF-arkiv ※.

Aktsomhet og ansvarsfølelse forebygger brann. Brann- og eksplosjonsvernloven setter krav om at enhver har et ansvar for å forebygge brann. Loven krever også at enhver som oppdager brann, skal gjøre hva han kan for å varsle, slokke og begrense brannen. Når brannsjefen krever det, har enhver plikt til å delta i slokkearbeidet.

Sett opp mot satsingen som er gjort for å redusere branntapene, kan man konstatere for perioden 1990 – 2004 at:

  1. det er liten nedgang i antallet branndøde, men heller ingen økning
  2. det er sterk reduksjon i de samlede materielle tap i første del av perioden, men økning i siste del
  3. det er sterk reduksjon i storbrannene
  4. det er ingen enkeltbranner med tap av mange menneskeliv
  5. antallet og tapene ved boligbranner øker

Automatisk brannvarsling og utrykkende slokkestyrke

I betydelig grad har en i Norge søkt å utnytte denne tradisjonelle koblingen av varsling og slokking. Dengang byer og tettsteder hadde korte utrykkingsveier, og møbler og annet innbo var tungt antennelig hadde ideen om varsling og slokking sine fordeler. I dag er imidlertid brannene ofte altfor store når slokkestyrken når frem.

Stasjonære slokkesystemer

Sprinkling eller overrisling med vann er en vel utprøvd, nær 100 % sikker metode som forebygger utbrudd av stor brann – i tillegg til sparte liv verner man også effektivt om materielle verdier.

Brannceller

Branncellen er den første og enkleste av de passive skanser som reises for å begrense brannens herjinger. Inne i branncellen skal brannen kunne herje uten at spredning til nabobranncellen skjer. I flerfamiliehus skal hver leilighet være en egen branncelle; i hoteller og helseinstitusjoner skal hvert soverom være en egen branncelle.

Vanligvis krever norske byggeforskrifter at branncellen skal holde stand i 30 minutter. I løpet av denne halve timen regner man med at den kommunale slokkestyrken skal komme til stede og sette i verk slokkende og begrensende tiltak som forhindrer videre spredning.

Dødsfall på grunn av brann

Utbrente biler etter en kraftig brann i Seljestadtunnelen i Odda 14. juli 2000. To trailere som møttes i tunnelen, måtte sette ned farten for å passere hverandre. Biler som kom bakfra rakk ikke å stoppe, og det oppstod en kjedekollisjon med åtte kjøretøyer involvert, og deretter brann. Fordi en telekabel brant over, fikk man ikke varslet brannvesenet i Røldal. I tillegg mistet Vegtrafikksentralen i Bergen muligheten til å fjernstyre teknisk utstyr i tunnelen. Ulykken krevde ikke menneskeliv. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.

Dødsfallene på grunn av brann skyldes stort sett forgiftning. Når brannen utvikler seg i mer eller mindre lukkede rom, vil den raskt komme i underskudd på oksygen, og ufullstendig forbrenning danner karbonmonoksyd (kullos). Denne meget giftige gassen er uten lukt, og sløver raskt evnen til å tenke klart. Ufullstendig forbrenning kan også føre til dannelse av andre giftige gasser.

En rekke faktorer påvirker dødsrisikoen: alder, da eldre reagerer langsommere og har skrøpeligere fysikk; alkohol, da rusmidler påvirker dømmekraften og reaksjonsevnen; røyking, da stadig bruk av åpen ild øker risikoen; redusert fysisk og mental tilstand, da tretthet og utmattelse reduserer årvåkenheten og evnen til å ta vare på seg selv. I tillegg er det forskjell mellom kjønnene; mer enn 3/4 av dem som omkommer ved brann er menn.

Antall dødsfall

Tidlig i 1950-årene mistet årlig ca. 25 personer livet som følge av brann. Frem til ca. 1970 steg dette tallet til om lag 70. Rundt år 2000 omkom det i gjennomsnitt 65 personer hvert år.

De aller fleste brannene som krever menneskeliv, skjer i hjemmet og omfatter én til to omkomne. Det er flest menn blant ofrene, men kvinneandelen har økt betydelig, og det er de eldre kvinnene som står for denne økningen. I gjennomsnitt har det omkommet 5 barn under 16 år per år i siste tiårsperiode.

I de nordiske land for øvrig er risikoen for tap av liv omtrent som i Norge.

Dødsofre i norske branner

Periode Gjennomsnittlig antall døde per år
1945–54 24
1955–64 50
1965–74 81
1975–84 66
1985–94 67
1995–99 62
2000–03 60

Tap av materielle verdier

Tidlig i 1950-årene lå årlige erstatningsutbetalinger etter brann på ca. 0,25 % av bruttonasjonalproduktet. Frem til 1988 steg prosentverdien til det tredobbelte, og toppet seg det året med en total utbetaling på ca. 3300 mill. kr.

Land der aktsomhet og omtanke har høy status, som Sveits og Japan, utmerker seg ved svært lave brannskader.

Offentlige tiltak mot brann

Erfaringene etter bybranner med store ødeleggelser rundt 1900 førte i 1908 til bestemmelsene om murtvang for hus i by og tettbebyggelse. Frem til 1950-årene var det liten økning i brannskadene og i tap av menneskeliv, deretter ble tapene større. På 1960-tallet vedtok man derfor en rekke lover og forskrifter som hadde til hensikt å styrke brannvernet. Blant annet ble det i 1963 gitt en egen lov, hotellbrannloven, som stilte strenge krav til overnattingssteder og institusjoner. Videre ble det i 1965 vedtatt ny bygningslov, som med forskrifter fra 1969 fikk omfattende brannbestemmelser og til sist ny lov om brannvernlov i 1970.

På 1970- og 1980-tallet skjedde en dreining mot bygging av større enheter og åpne planløsninger som lovgivningen ikke var tilpasset. Jotunbrannen i 1976 fremstod som størst med 6 tapte liv og enorme materielle tap. I årene fremover skjedde en rekke store sykehjemsbranner. I 1979 omkom 14 pasienter i Sandnessjøen, 5 pasienter i Asker og i 1983 ytterligere 5 pasienter i Larvik. I 1986 fikk man brannen på Caledonien hotell i Kristiansand med 14 omkomne og store materielle tap. De materielle tapene hadde hatt en relativt sterk stigning, men med noen svingninger, før det ble en dramatisk økning i årene frem mot 1988 som peker seg ut som det verste året hva gjelder materielle tap.

Allerede i 1982 pekte et utvalg oppnevnt av Kommunaldepartementet på behovet for kraftig styrking av det forebyggende brannvernarbeidet både i kompetanse og kapasitet. På samme tid var det et politisk ønske om å styrke den faglige innsatsen på brann- og eksplosjonsvernområdet og å samordne og effektivisere utnyttelsen av de statlige ressurser. I 1985 ble Direktoratet for brann og eksplosjonsvern opprettet, og i 1987 ble ny brannvernlov vedtatt. Denne loven la grunnlaget for en ny generasjon regelverk på brannvernområdet. Det ble besluttet å utvikle forskrifter innen forebyggende brannverntiltak/eiers ansvar/brannvesenets tilsyn, organisering og dimensjonering av brannvesen og tilsyn med fyringsanlegg/feiervesenets virksomhet. Parallelt med dette arbeidet kom en utredning av i hvilken grad forebyggende tiltak kunne bidra til skadereduksjon på en kostnadseffektiv måte. Det hele munnet i 1990 ut i forskrift om brannforebyggende tiltak og brannsyn, kanskje den mest vidtrekkende regulering på brannvernområdet siden murtvangsbestemmelsene fra 1908. Forskriften ble gjort gjeldene for alle bygninger, uansett tidspunkt for oppførelse. Med denne forskriften innførte man som første land i Europa krav om røykvarsler og slokkeutstyr i alle boliger.

Brann og eksplosjonsvernloven som ble vedtatt i 2002 med forskrifter viderefører den strategi og de bestemmelser som ble gitt i brannvernloven av 1987 med forskrifter. I tillegg er kravet til systematisk sikkerhetsarbeid (internkontroll) innarbeidet i alle deler av loven med forskrifter.

Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn forutsetter at sikkerhet er et produkt av organisatoriske og tekniske tiltak og setter krav om at eier/bruker/virksomhet skal sørge for at bygningen er bygd, utstyrt og vedlikeholdt i henhold til brannvernlovgivningen. Kommunen ved brannvesenet skal ved tilsyn påse at dette blir gjort og har en særlig plikt il å føre regelmessig (tilnærmet årlig) tilsyn med særskilte brannobjekter.

Som resultat av at en vesentlig del av branner i boliger oppstod som følge av feil ved skorstein eller feilmontering av ildsted og at feiing ikke var tilstrekkelig forebyggende, ble feiervirksomheten dreiet fra feiing til å også omfatte tilsyn med fyringsanlegg i forskrift om feiing og tilsyn med fyringsanlegg, vedtatt i 1998.

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 1995 videreført i forskrift med samme navn fra 2002 setter krav til hva en kommune som et minimum skal utføre av forebyggende og slokkende brannvern. Forskriften viderefører fokuset mot forebyggende brannvern som er første linje i det totale forsvaret mot brann. Forskriften legger videre stor vekt på samarbeid på tvers av kommunegrensene, bl.a. settes krav om at der tettsted ligger i to eller flere kommuner, skal kommunene samarbeide om beredskapen.

Forskriften fastsetter også en rekke krav til kompetanse hos personell i brannvesenet.

Et utvalg store branner

Utenfor Norge (før 2007)

Dato Brann Omkomne
År 64 evt. Roma i Neros regjeringstid
1666 Storbrann i London, ødela 89 kirker, bl.a. St. Paul, og 13 200 andre bygninger, 200 000 ble hjemløse
1689 Amalienborg i København under en teaterforestilling 171
1728 Storbrann i København, ødela 5 kirker og 1670 hus, 3700 familier husløse
1812 Russerne satte fyr på Moskva før Napoleons innmarsj, 30 800 hus ødelagt
1835 Mer enn 500 bygninger i New York
1842 1100 bolighus og 102 lagerhus i Hamburg over 100
1845 Teaterbrann i Guangzhou, Kina 1670
1863 Kirkebrann i Santiago, Spania 2000
1871 17 450 bygninger i Chicago, nesten 100 000 hjemløse 250
1871 Skogbranner i Peshtigo i Wisconsin og i Michigan, USA over 1200
1872 800 bygninger i Boston, USA
1876 Brann i Brooklyn Theater i New York 300
1881 Ringteatret i Wien over 620
1887 Opéra Comique i Paris over 200
1887 Oporto-teateret i Lisboa 250
1887 Teaterbrann i Exeter, Storbritannia over 200
1894 Skogbrann i Minnesota rammet seks byer 480
1897 Brann på veldedighetsbasar i Paris 150
1900 Hobokendokkene i New York 326
1903 Iroquois Theater i Chicago 602
1904 Over 2500 bygninger i Baltimore
1904 Dampskipet General Slocum ved kaien i New York 1021
1906 Etter jordskjelvet i San Francisco brant 28 000 bygninger 452
1908 Rhoads-teateret i Boyertown, Pennsylvania 170
1908 Skole i Collinwood, Ohio 176
1911 Brann i en skjortefabrikk i New York 145
1913 Kullgruve i Mid Glamorgan, Wales 439
1914 1700 bygninger i Salem, Massachusetts
1917 Eksplosjon og brann i Halifax, Canada, 4000 skadede og 20 000 husløse 1500
1918 Skogbrann ved Cloquet, Minnesota 400
1922 3/5 av Smyrna etter tyrkernes besettelse flere tusen
1923 37 000 hus i Tokyo og Yokohama ødelagt av jordskjelv og branner 143 000
1929 Hospitalbrann i Cleveland, Ohio 124
1930 Fengselet i Columbus, Ohio 320
1932 Passasjerskipet Georges Phillipar utenfor Aden 200
1934 Passasjerskipet Morro Castle utenfor Asbury Park, New Jersey 125
1939 Oljebyen Lagunillas i Venezuela over 500
1940 Danselokale i Natchez, Mississippi 198
1942 Nattklubben Coconut Grove i Boston 491
1944 Et sirkustelt i Hartford, Connecticut 168 (487 skadd)
1946 Winecoff Hotel, Atlanta 199
1949 10 000 bygninger i Chongqing, Kina 1700
1949 Skipet Noronic ved kaien i Toronto 119
1956 Gruvebrann i Marcinelle, Belgia 262
1958 En skole i Chicago 90
1960 En nerveklinikk i Guatemala 225
1960 Et kinolokale i Amude, Syria 152
1961 Et sirkustelt nær Rio de Janeiro 323
1963 Brann i slumkvarter i Saigon ca. 300 barn
1963 Skogbranner i Paraná, Brasil ca. 150
1967 Stormagasinet L'Innovation i Brussel 322
1970 Diskotekbrann i Grenoble, Frankrike 146
1971 Hotellbrann i Seoul, Sør-Korea 162
1972 En nattklubb i Osaka, Japan 118
1973 Et forlystelsessenter på Isle of Man 50
1973 Et kjøpesenter i Kumamoto, Japan 101
1973 Hotell Hafnia, København 35
1974 En bank i Sao Paulo, Brasil 189
1977 Nattklubbrann i Southgate, Kentucky 164 (94 skadd)
1978 Stadshotellet i Borås, Sverige 20
1978 Et teater i Abadan, Iran ca. 400
1980 Et pleiehjem i Kingston, Jamaica 157
1981 Diskotekbrann i Dublin 44
1982 En kraftstasjon i Caracas, Venezuela 128
1983 Diskotekbrann i Madrid 83
1985 Fotballstadion i Bradford, England 53
1986 Hotellbrann i San Juan, Puerto Rico 96
1987 Skogbranner i Nord-Kina 193
1987 King's Cross tunnelbanestasjon, London 30
1988 Petroleumsplattformen Piper Alpha i britisk sektor i Nordsjøen 167
1988 Brann på en markedsplass i Mexico City 63
1990 Mordbrann i et diskotek i New York 87
1991 Skogbranner i Oakland-Berkeley, California, 3000 hjem ødelagt, skader for 1,5 milliarder dollar 24
1993 En dukkefabrikk nær Bangkok i Thailand 187 (500 skadd)
1993 Skogbranner i California, 25 000 ble drevet på flukt, over 700 hjem lagt i aske, skader for flere hundre mill. dollar
1994 Diskotekbrann i Fuxin, Kina, 233 omkomne 233
1994 Brennende olje renner inn i byen Dronka i det sørlige Egypt Over 500
1994 Et kinolokale i Xinjiang-provinsen, Kina Over 300
1995 En restaurant i Taichung på Taiwan 64
1996 Diskotekbrann i Manila, Filippinene 161
1996 Storbrann på flyplassen i Düsseldorf 21
1997 En provisorisk hall tok fyr under en religiøs fest i Baripada, India 181
1997 Skogbranner i Mexico, ca. 1 mill. mexicanere ble utsatt for helseskadelig røyk, også Guatemala, Honduras og Panama er hardt rammet av tørke og skogbrann
1997 Pilgimenes teltleir i Mekka 343 (minst 1290 skadd)
1997 Hotellbrann i Pattaya, Thailand 78
1997 Enorme skogbranner herjer over store deler av Indonesia og Malaysia, Sørøst-Asia blir delvis dekket av tykk røyk som utgjør en helsefare for millioner av mennesker, våren 1998 har flere hundre tusen hektar skog brent opp ca. 10
1998 Diskotekbrann i Gøteborg 63
1999 Mont Blanc-tunnelen, Frankrike/Italia 39
1999 Tauerntunnelen, Østerrike 12
2000 Tunnelbrann (bane), Kaprun, Østerrike 155
2000 Diskotekbrann, Kina, 309
2001 Tunnelbrann (veitunnel), St. Gotthard, Sveits 11
2002 Diskotekbrann i Lima, Peru 30
2002 Diskotekbrann i Ho Chi Min, Vietnam 60
2002 Diskotekbrann Caracas, Venezuela 47
2003 Tunnelbrann (bane), Taegu, Sør Korea 189
2003 Hotellbrann i Harbin, Kina 33
2003 Diskotekbrann på Rhode Island, USA 97
2004 Hotellbrann i Kyzyl, Russland 19
2004 Diskotekbrann i Buenos Aires, Argentina 175
2005 Hotellbrann i Paris, Frankrike 23
2005 Kjøpesenter i Moskva, Russland Over 24
2006 Brann og eksplosjon i Shanxi, Kina 47
2006 Brann i fly, Iran Over 60
2006 Sykehusbrann i Moskva 42

Et utvalg store branner i Norge (før 2012)

Se også artikkelen norske storbranner. Branner under andre verdenskrig er ikke tatt med i oversikten.

Dato Brann Omkomne
1137 Hele Oslo
1223 Hele Oslo
1352 Nesten hele Oslo
1413 Kongsgården i Bergen, 7 kirker og nesten hele byen
1432 Nidarosdomen og hele Trondheim
1531 Nesten hele Trondheim med 3 kirker og gråbrødreklosteret
1536 Hele Tønsberg
1567 Borgerne i Oslo brente byen under Sjuårskrigen
1582 Ca. 2500 hus og boder i Bergen
1586 ¾ av Skien, byens første kjente bybrann
1623 Størstedelen av Bergen
1624 Hele det gamle Oslo, byen ble deretter flyttet
1651 Nesten hele Trondheim
1653 Størstedelen av Fredrikstad
1667 Hele Halden
1671 Cirka 100 hus, samt kirke, skole og rådhus i Skien
1676 Nesten hele Halden
1681 Hele Trondheim
1684 149 hus i Stavanger
1686 1/3 av Oslo
1702 Nesten hele Bergen
1703 225 hus i Halden
1708 459 gårder i Trondheim
1708 39 gårder og 60 sjø- og pakkhus i Oslo
1716 Borgerne brente Halden for å drive svenskene ut, 330 hus ødelagt
1716 2/3 av Holmestrand
1717 100 gårder og mange sjøboder i Trondheim
1732 25–30 hus i Skien
1734 En stor del av Kristiansand
1756 2/3 av Bergen
1759 223 bygninger på Nordsiden i Halden
1761 Brevik totalt ødelagt
1764 Nesten hele østre Fredrikstad
1777 172 bygninger i Skien
1785 Tollboden, alle brygger og sjøboder i Oslo
1788 Storbrann i Trondheim
1819 Storbrann på bordtomtene i Oslo
1822 Grue kirke 117
1826 387 hus i Halden
1830 112 bygninger i Bergen
1837 2/3 av Fredrikstad
1841 314 bygninger og 39 sjøboder i Trondheim, 3000 ble husville
1842 1/5 av Trondheim, 3000 ble husville
1843 92 hus og de fleste sjøboder i Egersund
1854 178 bygninger i Skien
1855 120 hus i Bergen
1858 40 gårder i Oslo
1859 Apoteket Hjorten i Oslo 17
1860 250 bygninger i Stavanger, 2000 ble husville
1861 247 hus i Risør
1863 1/3 av Arendal
1866 358 hus i Drammen, 5000 husville
1868 94 hus i Arendal
1870 206 hus i Drammen
1872 4/5 av Namsos totalskadd
1877 Levanger nesten totalskadd
1881 1/2 av bydelen Fjerdingen i Gamle Tønsberg
1884 Storbrann i Larvik
1886 200 hus i Kragerø
1886 241 bygninger i Skien
1890 2/3 av Hammerfest
1892 Ca. 350 hus i Kristiansand
1897 Nesten hele Levanger
1897 Nesten hele Namsos
1901 Størstedelen av Farsund
1902 250 hus i Larvik
1903 Kongens gate 20 i Oslo 10
1904 800 hus i Ålesund, 12 000 ble husville
1916 Hele sentrum i Bergen
1916 100 hus i Molde
1923 250 hus på Hemnesberget
1938 Atelierbrann i Oslo (Hegdehaugsveien) 29
1958 Skipet Sigurd Jarl i Bodø 14
1959 Stalheim Turisthotell, Hordaland 25
1962 Hotellbrann i Bergen 6
1969 24-25 bygninger i Tromsø sentrum
1971 Påsatt brann i leiegård på Grünerløkka, Oslo 6
1976 Jotun Fabrikker i Sandefjord, skade ca. 170 mill. kr 6
1978 Brann i utstyrsskaftet på Statfjord A-plattformen 5
1977 Spinneriet og et celluloselager ved Borregaard, Sarpsborg, skade ca. 90 mill. kr
1979 Alstadhaug sykehjem, Sandnessjøen 14
1979 Gullhella sykehjem, Asker 5
1983 Larvik sykehjem 5
1983 Deler av Erkebispegården i Trondheim
1986 Hotel Caledonien i Kristiansand 14
1988 Flere hus i Kongsberg brant ned ved to påsatte branner
1988 Vinylklorid-fabrikken Hydro Rafnes, skade 475 mill. kr
1989 Sagbruk i Åmli, skade 145 mill. kr
1990 Boligblokk i Moss, skade ca. 85 mill. kr
1991 Storbrann i Kabelvåg, 13 bygninger ødelagt
1992 Fantoft stavkirke, Bergen, totalskadet
1992 Harstad sentrum, 5 bygårder ødelagt, skade ca. 50 mill. kr
1992 Holmenkollen kapell, Oslo, totalskadet
1993 Drammen teater brant ned til grunnen, skade ca. 77 mill. kr.
1995 Verneverdige Salhus væveri i Bergen brant ned til grunnen
1996 Storbrann i den verneverdige Stensbakgården, Youngstorget i Oslo, skade ca. 68 mill. kr
1996 Drammens Is lokaler brant etter bombeattentat mot Bandidos lokaler i Drammen, skade ca. 225 mill. kr 1
1997 Halvparten av Høyenhall skole, Oslo, totalskadet i en påsatt brann, skade ca. 50 mill. kr
2000 Hovseterhjemmet i Oslo 2
2001 Lagerbrann Ullensaker, skader for ca. 100 mill kr
2001 Bergseng bo- og rehabiliteringssenter, Harstad 3
2001 Bygård i Fredensborgveien , Oslo, skader for ca. 56 mill. kr
2001 Industribrann i Seljord, skader for ca. 140 mill. kr
2002 Kvartalsbrann i Midtbyen, Trondheim, skader for drøyt 240 mill. kr
2003 Bygård i Oslo, skader for ca. 60 mill. kr
2005 Gruvebrann i Svea, Svalbard, skader for mer enn 50 mill. kr
2005 Fiskeforedling, Kabelvåg, skader for drøyt 70 mill. kr
2008 Drammen, stor ombygget enebolig med mange leiligheter 7
2008 Oslo, gammel bygård 6
2011 Hallingskeid stasjon, totalt materielt verditap ca. 200 mill kr.; dobbelt togsett, snøoverbygg, infrastruktur.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg