Ulike typer dyrket kepaløk: Rød, gul og hvit kepaløk med rund fasong.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Global produksjon av kepaløk, tørket, 1961-2021

1961 871594
1962 981411
1963 1061018
1964 1164370
1965 1170266
1966 1201791
1967 1222975
1968 1259796
1969 1337426
1970 1329878
1971 1339097
1972 1331958
1973 1272482
1974 1296882
1975 1402561
1976 1400468
1977 1590609
1978 1612411
1979 1924511
1980 1924840
1981 1967041
1982 2062050
1983 1990417
1984 2195105
1985 2299935
1986 2442173
1987 2297031
1988 2401073
1989 2415114
1990 2509379
1991 2783693.06
1992 2826619.67
1993 2877779.85
1994 3111639.65
1995 3210667.73
1996 3219786.83
1997 3215471.22
1998 3112015.05
1999 3287868.09
2000 3532500.79
2001 3804594.22
2002 3876512.76
2003 3931141.58
2004 4221350.15
2005 4006284.55
2006 4364921.6
2007 4295092.93
2008 4455468.53
2009 4464841.67
2010 4396517.74
2011 4594672.72
2012 4530919.45
2013 4574406.05
2014 4359220.91
2015 4461900.86
2016 4581304.53
2017 4658604.6
2018 4567318.94
2019 4360758.59
2020 4506014.12
2021 4562530.02
Kilde: FAOSTAT

Global produksjon av kepaløk, fersk, 1961-2021

1961 14264026
1962 14364849
1963 14568052
1964 14712833
1965 14963766
1966 15368167
1967 16263738
1968 16476629
1969 17166741
1970 16748629
1971 17566153
1972 17192948
1973 18229764
1974 19191444
1975 18747255
1976 19484436
1977 21401353
1978 22259438
1979 22983717
1980 22400000
1981 23395741
1982 25026464
1983 24775139
1984 26082516
1985 27202240
1986 27954071
1987 28870283
1988 29402641
1989 29367004
1990 30600789
1991 31952786.34
1992 33943340.08
1993 34724633
1994 36362628.2
1995 39756762.42
1996 41015253.72
1997 40975800.48
1998 45677385.08
1999 49042279.26
2000 49961471.15
2001 52027090.36
2002 52745215.85
2003 56293110.88
2004 62445904.85
2005 65762436.29
2006 68169478.24
2007 73794796.31
2008 75013714.05
2009 74393106.9
2010 79142982.25
2011 85192519.39
2012 82560320.83
2013 84672099.24
2014 89257100.02
2015 91348797.16
2016 94948865.75
2017 97068113.52
2018 97621291.86
2019 99806647.39
2020 104563843.11
2021 106592088.85
Kilde: FAOSTAT

Kepaløk er den vanligste formen for matløk i Norge. Kepaløk er en art, men det finnes mange sorter med ulik form, farge og størrelse. Rød løk, gul løk og sjalottløk er ulike sorter kepaløk. De brukes som grønnsaker og krydder. I biologisk systematikk hører kepaløken til løkslekta i påskeliljefamilien.

Faktaboks

Også kjent som
hageløk
Vitenskapelig navn
Allium cepa
Beskrevet av
Carl von Linné
Årlig global produksjon
4,6 millioner tonn (2021)
Årlig norsk produksjon
29 300 tonn (2021)

Beskrivelse

Bladene er trinne og hule, alle kommer fra løken. Planten kan bli opp til en meter. Første år dannes en løken og stengelen, men den blomstrer ikke før andre året. Den høstes vanligvis første året fordi den dyrkes på grunn av løken, ikke blomsten. De hvite eller gule blomstene danner en kuleformet blomsterstand som ofte setter yngleknopper.

Dyrking

Kepaløk er en gammel kulturplante som stammer fra Vest-Asia, den har vært dyrket i over 7000 år. Den stiller store krav til jord og temperatur om den skal nå full utvikling, og kan i større målestokk bare dyrkes i de varmeste strøkene i Norge. Men den er funnet forvillet også på Svalbard (Barentsburg).

Vanlig løk finnes bare i dyrket tilstand.

Sorter

Det finnes mange sorter kepaløk:

  • Bunteløk kan være hvit eller rød og mangler tørt ytterskall.
  • Flatløk eller borretaneløk er små og flate.
  • Hvit, gul og rød kepaløk har navn etter fargen på skall og til dels løkskjell.
  • Salatløk mangler tørt ytterskall og er stor og saftig.
  • Stjerneløk eller delikatesseløk er små og gule.
  • Sølvløk er små og hvite, og små sølvløk kalles også sylteløk.
  • Hvit kepaløk som høstes før markert løkdannelse, kalles vårløk.
  • Sjalottløk er en varietet av kepaløk.
  • Luftløk er en hybrid mellom kepaløk og pipeløk.

Bruk

Fransk Løksuppe
Fransk løksuppe er en populær rett.
Av .

Løk anvendes både som krydder og grønnsak. Den kan brukes rå, kokt, stekt eller tørket og er en anvendelig smakstilsetning i de fleste retter. Løken endrer smak ved steking eller koking og blir mildere, søtere og mer aromatisk. Ved koking av buljong og kraft er løk uunnværlig, men også i sauser, salater og allslags gryteretter er løk en viktig ingrediens.

Fersk, knust løk er vanlig i kryddersauser, og tørket løk (løkpulver) anvendes i en rekke krydderblandinger. Tørket løk minner om hvitløk i smaken.

Sjalottløk, som er mildere og mer aromatisk, er en selvfølge i franske rødvinssauser. Den egner seg ikke godt for steking, da den lett blir bitter. I oppskrifter fra Østen er sjalottløk å foretrekke, da den likner mer på asiatiske løktyper enn vanlig løk.

Vårløk brukes helst i frisk tilstand i salater og som garnityr eller tilsettes mot slutten av koketiden.

Næringsinnhold

Kepaløk inneholder cirka 7 milligram vitamin C, 210 milligram kalium, 2,1 gram kostfiber, 88 prosent vann og 170 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Systematikk

Kepaløk er en art i løkslekta som hører til påskeliljefamilien. Inntil nylig var løkslekta regnet som en egen familie, løkfamilien (Allliaceae).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

kepaløk
Allium cepa
Artsdatabanken-ID
99406
GBIF-ID
2857697

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg