Kepaløk, toårig art i narsissfamilien. Bladene er trinne og hule. Første år dannes en stor løk, annet år en høy stengel med en kuleformet blomsterstand i toppen. Kepaløk er en gammel kulturplante som stammer fra Vest-Asia. Kepaløk stiller store krav til jord og temperatur om den skal nå full utvikling og kan i større målestokk bare dyrkes i de varmeste strøkene i Norge. Det finnes mange sorter kepaløk; bunteløk kan være hvit eller rød og mangler tørt ytterskall, flatløk eller borretaneløk er små og flate, mens hvit, gul og rød kepaløk har navn etter fargen på skall og tildels fruktkjøtt. Salatløk mangler tørt ytterskall og er stor og saftig, stjerneløk eller delikatesseløk er små og gule, sølvløk er små og hvite, små sølvløk kalles sylteløk. Hvit kepaløk som høstes før markert løkdannelse kalles vårløk. Sjalottløk er en varietet av kepaløk, mens luftløk er en hybrid mellom kepaløk og pipeløk. Kepaløk inneholder ca. 7 mg vitamin C, 210 mg kalium, 2,1 g kostfiber, 88 % vann og 170 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.