Begrepet vitaminer er vel hundre år gammelt, men at det kan være sammenheng mellom sykdom og mangelfull diett har vært kjent langt tilbake i tiden.

Hippokrates nevner at lever helbreder nattblindhet. Tran har vært brukt mot rakitt, frisk frukt og grønnsaker mot skjørbuk siden 1700-tallet. I 1887 demonstrerte Kanehiro Takaki at beriberi, en sykdom i nervesystemet som var vanlig hos japanske sjøfolk, kunne forhindres ved å spise upolert ris. Den nederlandske legen Christiaan Eijkman fremkalte 1897 en lignende sykdom hos fugler, og viste at upolert ris eller et ekstrakt fra risskall kunne kurere sykdommen.

I 1912 viste så Frederick G. Hopkins i England eksperimentelt at dyr trenger mer enn protein, fett og karbohydrat for å vokse normalt. Han postulerte at en eller flere «aksessoriske faktorer» også var nødvendig. Samme år isolerte polakken Casimir Funk et amin fra risskall som var i stand til å kurere beriberi. Siden den aktive faktoren var et amin, og samtidig livsnødvendig (vita betyr liv på latin), introduserte han termen vitamin. Mange av de senere oppdagede vitaminer er imidlertid ikke aminer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.