jordskokk

Jordskokkens rotknoller er velegnet som mat.

Helianthus tuberosus, jordskokk. Foto fra: Vive, Himmerland, Danmark. Kultiv

Jordskokk er en flerårig urt i kurvplantefamilien.

Faktaboks

også kjent som:
Helianthus tuberosus

Den blir 0,5–2 meter høy og har motsatte, brede blad og inntil 8 centimeter brede, gule blomsterkurver. Jordstenglene har avlange, knudrete, ingefærlignende eller potetlignende, spiselige knoller, ofte kalt jordepler. De har tynt, gulfiolett skall og lyst, sprøtt og saftig fruktkjøtt.

Jordskokk brukes kokt eller rå. De er næringsrike og har en søtlig, litt flau smak. Jordskokk inneholder blant annet polysakkaridet inulin, cirka 6 milligram vitamin C, 560 milligram kalium, 4,5 gram kostfiber, 78 % vann, 0,0 gram fett og 253 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Jordskokk stammer fra Nord-Amerika og ble på 1600-tallet innført til Europa, hvor den fra tid til annen har hatt betydning både som fôrplante og som menneskeføde, særlig før poteten ble introdusert. Jordskokken er lett å dyrke, den er hardfør og kan overvintre ute. Den finnes av og til forvillet langs kysten fra Østfold til Vest-Agder.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg