Kruspersille og flatbladet persille. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

persille

Petroselinum crispum, persille. Foto fra: Byxelkrok, Öland, Sverige

Petroselinum crispum, persille. Foto fra: Christiansø, Ertholmene, Bornholm, Danmark

Artikkelstart

Persille er en toårig, inntil meterhøy urt i skjermplantefamilien med glatt, grenet stengel og mørkegrønne, sterkt oppdelte blader. Persille har en karakteristisk lukt som skyldes den eteriske oljen apiol. Små, gulgrønne eller rødlige blomster sitter i toppstilte skjermer. Persille dyrkes i to varieteter: persillerot (latin Petroselinum crispum var. radicosum) og bladpersille (latin Petroselinum crispum var. crispum).

Faktaboks

Uttale
persˈille
Etymologi
fra tysk, av latin
Også kjent som
Petroselinum crispum

Persillerot

Persillerot dyrkes mest for roten, som har fast, hvitt kjøtt med krydret lukt og smak, men bladene blir også brukt. Den ligner pastinakk, men er litt mindre enn denne. Persillerot kan vokse over hele Norge, men dyrking i større målestokk går best i strøk med lang sommer.

Bladpersille

Bladpersille har mindre rot enn persillerot, men dyrkes for bladene, som er rike på både jern (7,7 milligram/100 gram), vitamin A (1083 mikrogram/100 gram) og vitamin C (190 milligram/100 gram). Vi spiser imidlertid bladpersille i så små mengder at den likevel ikke blir noen vesentlig kilde til disse næringsstoffene i kosten. Den finnes i formene bladpersille med flate, glatte blader, og kruspersille med sterkt krusete blader. Kruspersille dyrkes over hele Norge.

Persille vokser vilt i middelhavslandene og ble i oldtiden brukt som medisinplante. Først på 1600-tallet ble den vanlig i Norden.

Tegning av ulike krydderplanter: Persille, basilikum, mynte, salvie, oregano, rosmarin, timian, laurbær og dill.

Krydderplanter
Av /Shutterstock.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg