Kruspersille og flatbladet persille. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

persille

Petroselinum crispum, persille. Foto fra: Byxelkrok, Öland, Sverige

Petroselinum crispum, persille. Foto fra: Christiansø, Ertholmene, Bornholm, Danmark

I Libanon er persille en av hovedingrediensene i tabbouleh, en salat med persille, tomat, bulgur, mynte og løk.

Av .

Artikkelstart

Persille er en toårig, inntil meterhøy urt i skjermplantefamilien med glatt, grenet stengel og mørkegrønne, sterkt oppdelte blader. Persille har en karakteristisk lukt som skyldes den eteriske oljen apiol. Små, gulgrønne eller rødlige blomster sitter i toppstilte skjermer. Persille dyrkes i to varieteter: persillerot og bladpersille.

Faktaboks

Uttale
persˈille
Etymologi
fra tysk, av latin
Vitenskapelig navn
Petroselinum crispum
Beskrevet av
(Mill.) Fuss

Persille kommer opprinnelig fra Sentral-Asia. Urten finnes tilfeldig forvillet i Norge.

Persillerot

Persillerot dyrkes mest for roten, som har fast, hvitt kjøtt med krydret lukt og smak, men bladene blir også brukt. Den ligner pastinakk, men er litt mindre enn denne. Persillerot kan vokse over hele Norge, men dyrking i større målestokk går best i strøk med lang sommer.

Bladpersille

Bladpersille er en toårig urt som blir opptil 50 cm høy. Bladene er flikete, krusete og friskt grønne. Urten blomstrer andre året med små, hvite blomster i skjerm. Fruktene er ca. 3–4 mm lange.

Bladpersille har mindre rot enn persillerot, men dyrkes for bladene, som er rike på både jern (7,7 milligram/100 gram), vitamin A (1083 mikrogram/100 gram) og vitamin C (190 milligram/100 gram). Vi spiser imidlertid bladpersille i så små mengder at den likevel ikke blir noen vesentlig kilde til disse næringsstoffene i kosten. Den finnes i formene bladpersille med flate, glatte blader, og kruspersille med sterkt krusete blader. Kruspersille dyrkes over hele Norge.

Persille vokser vilt i middelhavslandene og ble i oldtiden brukt som medisinplante. Først på 1600-tallet ble den vanlig i Norden.

Tegning av ulike krydderplanter: Persille, basilikum, mynte, salvie, oregano, rosmarin, timian, laurbær og dill.

Krydderplanter
Av /Shutterstock.

Bruk

Bruken av persille er mest utbredt i Vesten og Midtøsten. Urten passer til de aller fleste middagsretter, som for eksempel salater, kylling, kjøtt, fisk, egg, stuinger, gryteretter, grønnsaker, ris, pasta og poteter. Persille kan brukes til både kalde og varme retter. I varmretter bør bladene tilsettes mot slutten av koketiden, da smaken er flyktig. Bladene brukes oftest som garnityr eller finhakket og strødd over retten før servering.

I Libanon er persille en av hovedingrediensene i tabbouleh (salat med persille, tomat, bulgur, mynte og løk). I Italia inngår persille i gremolata (persille, hvitløk og sitronskall), som serveres som tilbehør til kalvekjøtt og ossobuco. I salsa verde (grønn saus), som er en urtesaus fra Sør-Amerika, er den som oftest en viktig ingrediens. Persillade er en blanding av hakket persille og hvitløk, som er mye brukt i det franske kjøkken.

Persille inngår i flere krydder- og urteblandinger, som for eksempel bouquet garni og fines herbes. Av fruktene utvinnes olje som brukes som smakstilsetning i næringsmiddelindustrien.

Persillerot er mye brukt som grønnsak og smakstilsetning i gryteretter og supper, spesielt i Nord- og Øst-Europa.

Historie

Allerede i oldtidens Egypt (Ebers-papyrusrullene, medisinsk dokument fra cirka 1500 fvt.) var persille en yndet urt. Til Norge kom den med munker i middelalderen, og har i løpet av denne tiden blitt vår mest populære og anvendte krydderurt. I antikken var persillen høyt verdsatt som medisinplante og afrodisiakum. Den ble også stukket inn i kranser og festgirlandere og brukt i religiøse seremonier.

Medisinsk har persille blitt brukt mot en rekke sykdommer, som for eksempel høyt blodtrykk, blærekatarr og nyrelidelser. Den ble også benyttet i omslag mot svulster, betente sår og insektstikk, og generelt som motgift, da utblandet i fløte. Persillefrøene har blitt brukt mot malaria. Å tygge persilleblader for å få frisk pust har man gjort til alle tider, og fremdeles tygger man på bladene for å dempe hvitløksånde.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

persille
Petroselinum crispum
Tidligere vitenskaplig navn
Petroselinum hortense Hoffm., Petroselinum sativum Hoffm.
Artsdatabanken-ID
100351
GBIF-ID
7828157

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg