vannmelon

Vannmelon er ettårige krypende eller klatrende slyngplanter med slyngtråder og flika blader. De gule kronbladene er sammenvokst med fem fliker. Blomstene er enkjønna. Hannblomstene har fem pollenbærere som sitter sammen i åpninga til blomsten. Hunnblomsten er oversittende i forhold til fruktknuten. Frukta er botanisk sett et bær, det vil si en frukt med mange frø som ikke sprekker opp for å spre frøa.

Frukta, vannmelonen, varierer mellom de ulike variantene, men er alltid en stor avlang frukt på mellom tre og tjue kilo. Skallet er glinsende mørkegrønt, ofte med lyse flekker eller striper. Fruktkjøttet er oftest lyserødt, men varianter med gult, oransje eller hvitt finnes også. Uansett farge er fruktkjøttet velsmakende og har mange svartbrune frø spredt i fruktkjøttet. Dette er i motsetning til melon som har frøene samla i sentrum av frukta. Varianter av vannmelon uten utvikla frø er også vanlige i bruk.

Vannmelon er meget vannholdig, vanninnholdet er om lag 92 prosent. Den inneholder cirka 8 milligram vitamin C, 7,1 gram karbohydrater, 116 milligram kalium og 135 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.

Vannmelonen kommer fra Sør-Afrika, men ble dyrket i middelhavslandene og Orienten alt før vår tidsregning begynner.

• gresskarfamilien
• melon
• agurk