Frysing, overgang fra væske til fast form, inntrer når varmeenergi blir tatt bort fra en væske ved frysepunktet. De fleste stoffer går over i en krystallinsk form. Frysing omfatter også de tilfeller hvor væskeholdige legemer blir stive fordi væsken i legemet fryser.
Blandes to væsker med forskjellige frysepunkter, vil i alminnelighet frysing ikke inntreffe ved noen bestemt temperatur. Blandingen går langsomt over fra flytende til fast form idet stoffet med høyest frysepunkt først krystalliseres ut. F.eks. kan rent vann fryses ut av en alkoholholdig blanding. Også når salt er løst i vann (sjøvann), vil vannet fryse ut som is uten salt.
De fleste væsker trekker seg sammen ved frysing. Vann derimot, vil utvide seg og derved lett sprenge den beholderen det oppbevares i, eller, om det er et vannholdig legeme som plantevev el.l., sprenge cellene og derved forårsake vesentlige skader. Tilsettes vann en annen væske som blander seg med vannet (frostvæske), synker frysepunktet for vannet på grunn av frysepunktsnedsettelsen. Når frysing inntrer, skjer prosessen ved at det først dannes små iskrystaller som holder seg flytende i frostvæsken og derfor ikke forårsaker sprengning.
For frysing av sjøvann, se is.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.