Frysing er det at en væske går over til fast form når temperaturen blir lav nok. Den temperaturen der dette skjer, kalles væskens frysepunkt. De fleste stoffer går over i en krystallinsk form når de fryser, for eksempel når vann fryser til is.
Ordet frysing brukes også om det at væskeholdige legemer blir stive fordi væsken i legemet fryser.
Hvis to væsker med forskjellige frysepunkter blandes, vil ikke frysing inntreffe ved noen bestemt temperatur. I stedet går blandingen langsomt over fra flytende til fast form idet stoffet med høyest frysepunkt først krystalliseres ut. For eksempel kan rent vann fryses ut av en alkoholholdig blanding. Et annet eksempel er når salt er løst i vann (sjøvann) – da vil vannet fryse ut som is uten salt.
De fleste væsker trekker seg sammen ved frysing. Vann vil derimot utvide seg. Derfor vil vann som fryser til is ofte sprenge den beholderen det oppbevares i. Dette gjør også at vann i vannholdig legemer, som plantevev, kan sprenge cellene og dermed føre til skader.
Hvis vann blandes med en annen væske, for eksempel frostvæske, synker frysepunktet for vannet på grunn av frysepunktsnedsettelsen. Når frysing inntrer, skjer prosessen ved at det først dannes små iskrystaller som holder seg flytende i frostvæsken. Dermed sprenges en beholder med frostvæske like lett.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.