rabarbra

Rabarbraplantene har en stor og grov jordstengel, store, hjerteformede blad med lange, tykke og saftige bladstilker, og små, uanselige blomster som sitter sammen i en stor, grenet topp.

Det finnes omtrent 50 arter i slekten som kommer fra høyereliggende strøk av Sentral- og Øst-Asia. I Norge finnes det én art som er viltvoksende, munkerabarbra, R. rhaponticum. Denne er oppført på Artsdatabankens rødliste for 2021 som kritisk truet.

I hager dyrkes prydrabarbra, R. palmatum og hagerabarbra, R. rhabarbarum. Dyrking av hagerabarbra begynte først på 1800–tallet i Norge. Bladstilkene brukes til suppe, grøt, kompotter, syltetøy, fruktvin osv. Den sure smaken skyldes oksalsyre og eplesyre. Matrabarbara inneholder cirka 13 milligram vitamin C, 280 milligram kalium, 94 prosent vann og 70 kJ tilført energi per 100 gram spiselig vare. Legerabarbra, R. officinale, var tidligere viktig som medisinplante.

• slireknefamilien