rabarbra

Rabarbraplantene har en stor og grov jordstengel, store, hjerteformede blad med lange, tykke og saftige bladstilker, og små, uanselige blomster som sitter sammen i en stor, grenet topp.

Ca. 50 arter i høyereliggende strøk av Sentral- og Øst-Asia. I Norge er en art, munkerabarbra, R. rhaponticum, rødlistet som regionalt utdødd.

I hager dyrkes prydrabarbra, R. palmatum. Matrabarbara som dyrkes i kjøkkenhager og som vi bruker bladstilkene av, stammer fra R. rhaponticum og R. undulatum. Dyrkingen i Norge begynte først på 1800-tallet. Bladstilkene brukes til suppe, grøt, kompotter, syltetøy, fruktvin osv. Den sure smaken skyldes oksalsyre og eplesyre. Matrabarbara inneholder ca. 13 mg vitamin C, 280 mg kalium, 94 % vann og 70 kJ tilført energi per 100 g spiselig vare. Legerabarbra, R. officinale, var tidligere viktig som medisinplante.