Borgermester, tittel som er kommet fra tysk, borgerskapets administrative sjef (svarer til fr. maire, eng. mayor). Opprinnelig ble borgermesteren valgt av borgerne selv, men gikk mange steder, bl.a. i Norge og Danmark, etter hvert over til å bli en kongelig ansatt embetsmann (magistrat). Magistratsforretningene ble i en rekke norske byer som regel utøvd av en borgermester, i enkelte større byer av inntil fire borgermestere, hvor én fungerte som førsteborgermester, mens de øvrige var adjungert. I andre norske byer var borgermesterens forretninger henlagt til forskjellige embetsmenn, likesom borgermesteren i flere byer også besørget andre forretninger enn magistratsforretningene. I 1893 ble det bestemt at en borgermester som ikke var tillagt dømmende myndighet, kunne utnevnes uten juridisk embetseksamen. Magistratembetene ble opphevet i 1922, og borgermesterens stilling ble helt kommunal. I 1938 ble betegnelsen borgermester byttet om med betegnelsen rådmann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.