Borgermester, tittel som er kommet fra tysk, borgerskapets administrative sjef (svarer til fr. maire, eng. mayor). Opprinnelig ble borgermesteren valgt av borgerne selv, men gikk mange steder, bl.a. i Norge og Danmark, etter hvert over til å bli en kongelig ansatt embetsmann (magistrat). Magistratsforretningene ble i en rekke norske byer som regel utøvd av en borgermester, i enkelte større byer av inntil fire borgermestere, hvor én fungerte som førsteborgermester, mens de øvrige var adjungert. I andre norske byer var borgermesterens forretninger henlagt til forskjellige embetsmenn, likesom borgermesteren i flere byer også besørget andre forretninger enn magistratsforretningene. I 1893 ble det bestemt at en borgermester som ikke var tillagt dømmende myndighet, kunne utnevnes uten juridisk embetseksamen. Magistratembetene ble opphevet i 1922, og borgermesterens stilling ble helt kommunal. I 1938 ble betegnelsen borgermester byttet om med betegnelsen rådmann.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.