kilde – grunnvann

Kilde, kjelde, ile, olle eller oppkomme, sted hvor grunnvannet kommer frem i dagen. Finnes ofte i skråninger hvor et lag av sand ligger på et vanntett leirlag eller på fast berggrunn. Vannet renses i grunnen, slik at kildevann ofte er bedre drikkevann enn innsjø- eller elvevann.

En skiller mellom stabile (eustatiske) kilder som har noenlunde konstant vannføring, temperatur og mineralinnhold hele året, og ustabile (astatiske) kilder med varierende vannføring og temperatur etter årstiden. I fjellet er de astatiske kilder vanligst.

Vannet kommer fra så store dyp at det varmes opp av jordvarmen. I vulkanske strøk kan temperaturen i vannet komme opp til kokepunktet (se geysir).

Vannet inneholder løste salter fra de bergarter det har passert, og brukes ofte til mineralvann. Mange av disse kildene, for eksempel i Aachen, Bad Ems (Tyskland), Karlovy Vary (Tsjekkia) og Vichy (Frankrike) er også varme. I eldre tid ble mange kilder ansett som hellige, ikke minst på grunn av deres helsebringende virkning, jamfør Olavskilder.