Dagny Juel er en norsk forfatter. Hun reiste til Berlin for å studere musikk, ble der sentral i bohemkretsen, og fikk betydning for blant andre Edvard Munch, August Strindberg og den polske forfatteren Stanisłav Przybyszewski (1868–1927), som hun giftet seg med 1893. Som forfatter var hun både original og uredd – hun skildret forholdet mellom mann og kvinne og kvinners lyst og erotiske begjær, og vakte av den grunn oppsikt og anstøt i samtiden. Først langt inn på 1900-tallet ble interessen for Juels kunstneriske betydning vakt. Hun er også blitt fremstilt som en av pionerene for kvinnefrigjøringen.

Juel debuterte i 1893 med novellen Rediviva. Skuespillet Den sterkere ble trykt i Samtiden 1895 og var det eneste av stykkene hennes som ble publisert i Norge mens hun levde. Senere skrev hun blant annet skuespillene Ravnegård, Når sol går ned og Synden, det siste ble utgitt på tsjekkisk og oppført i Praha. Hun skrev også dikt. Verkene hennes ble først utgitt samlet 95 år etter hennes død.

1901 ble hun skutt i Tbilisi, bare 34 år gammel. Det gikk rykter om at hun var skutt av en sjalu elsker, men sannheten ser ut til å være at gjerningsmannen var en sinnsforvirret venn. Juels hektiske liv ble en legende, og er filmatisk behandlet av Haakon Sandøy i Dagny (1977).

I hennes barndomshjem Rolighed i Kongsvinger ligger nå Kvinnemuseet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.