Dagny Juel er en norsk forfatter. Hun reiste til Berlin for å studere musikk, ble der sentral i bohemkretsen, og fikk betydning for blant andre Edvard Munch, August Strindberg og den polske forfatteren Stanisław Przybyszewski (1868–1927), som hun giftet seg med 1893. Som forfatter var hun både original og uredd – hun skildret forholdet mellom mann og kvinne og kvinners lyst og erotiske begjær, og vakte av den grunn oppsikt og anstøt i samtiden. Først langt inn på 1900-tallet ble interessen for Juels kunstneriske betydning vakt. Hun er også blitt fremstilt som en av pionerene for kvinnefrigjøringen.

Juel debuterte i 1893 med novellen Rediviva. Skuespillet Den sterkere ble trykt i Samtiden 1895 og var det eneste av stykkene hennes som ble publisert i Norge mens hun levde. Senere skrev hun blant annet skuespillene Ravnegård, Når sol går ned og Synden, det siste ble utgitt på tsjekkisk og oppført i Praha. Hun skrev også dikt. Verkene hennes ble først utgitt samlet 95 år etter hennes død.

1901 ble hun skutt i Tbilisi, bare 34 år gammel. Det gikk rykter om at hun var skutt av en sjalu elsker, men sannheten ser ut til å være at gjerningsmannen var en sinnsforvirret venn. Juels hektiske liv ble en legende, og er filmatisk behandlet av Haakon Sandøy i Dagny (1977).

I hennes barndomshjem Rolighed i Kongsvinger ligger nå Kvinnemuseet.

  • Lishaugen, Roar: Dagny Juel : tro, håp og undergang, 2002, isbn 82-7694-108-7, Finn boken
  • Norsk biografisk leksikon 2. utg.
  • Norseng, Mary Kay: Dagny Juel : kvinnen og myten, 1992, isbn 82-7350-356-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.