Synd, religiøs betegnelse, særlig brukt i kristendommen, for en tilstand av urenhet, mangel eller feil, og som i mange religioner tjener som forklaring på at menneskets tilværelse er lidelsesfylt, underlagt oppløsning og død osv.

Synd kan forstås som noe som kan fjernes ved egne anstrengelser (opphør av uvitenhet gjennom meditasjon; fjerning av urenhet ved ritualer), eller som noe som bare en guddom kan fjerne gjennom å gripe aktivt inn i menneskets tilværelse, eller som en kombinasjon av disse to. Forestillingen har vært viktig for å bygge og vedlikeholde religiøse institusjoners makt og for å legitimere sosial og økonomisk ulikhet.

I kristendommen blir synd sett på som en fundamental egenskap ved menneskenaturen i form av arvesynden.

Med få unntak lærer alle de store kirkesamfunnene at synd bare kan fjernes for det enkelte menneskets vedkommende gjennom innlemmelse i den kristne kirke gjennom dåpen, og et trosforhold til Jesus Kristus, som i egenskap av å være Guds sønn har kunnet sone og dermed oppheve menneskehetens kollektive skyld.

Jødedommen har ingen lære om arvesynden, og begrepet synd er mer knyttet til bevisste handlinger enn til teologiske problemstillinger. Å synde innebærer i første rekke at man handler mot Guds vilje ved å unnlate å oppfylle sine religiøse og menneskelige forpliktelser.

I islam er ikke synd en egenskap, men konkrete, spesifikke handlinger som krenker Allah eller bryter med det islamske samfunn som bygger på Allahs åpenbarte vilje.

I buddhismen er årsaken til gjenfødsel falsk kunnskap (avidya) som er en tilstand som mennesket selv kan endre ved å tilegne seg rett kunnskap, eller de kan søke hjelp fra bodhisattvaer eller himmelske buddhaer.

I hinduismen ble det utviklet mange midler til å fjerne moralsk urenhet (papa) og frelse mennesker fra karma og gjenfødsel: rett erkjennelse, yoga og meditasjon, utførelse av ens plikter uten egoisme, tilbedelse av guddommer, pilegrimsferd.

Mange av hinduismens guder tenkes på som nådige som frelser alle de som tilber dem. I teksten Bhagavadgita lover Krishna at alle de som tilber ham, kommer til ham når de dør. En guddoms navn tenkes også å ha frelsende kraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

17. april skrev Ragnhild Amanda Emmerhoff

Hei! Har lært at å være kritisk ikke er å være negativ. Jeg mener altså ikke det jeg skriver under som negativ kritikk, men fordi jeg synes det er viktig å være kritisk.

Jeg synes det er noe unyansert å påstå at den ENESTE måten å "fjerne" synd på er gjennom innlemmelse i den kristne kirke, gjennom dåpen, og et trosforhold til Jesus Kristus. Det er iallfall viktig å påpeke at ikke alle kirkesamfunn mener dette. Jeg er selv pinsevenn, og mener at man ikke må være innlemmet i den kristne kirke eller døpes for at syndene skal bli tilgitt. Det finnes så mange eksempler på at Jesus tilga synder uten at synderne var innlemmet i kirken; hva med kvinnen som skulle bli steinet; tror dere hun var innlemmet og døpt? Eller røveren som hang ved siden av Jesus når han ble korsfestet, eller dama på 84 år som nå ligger å venter på døden på et gamlehjem i Haugesund, som aldri ble døpt grunnet at foreldrene ikke ønsket det, men som har en genuin tro på Gud, og som har bekjent dette med sin munn og tror med sitt hjerte? Er ikke hun tilgitt av Gud? Må hun være døpt og innlemmet i kirka for at syndene skal bli tilgitt?

18. april svarte Bente Groth

Hei igjen Ragnhild Amanda,

du har helt rett i at det å kritisere noe slett ikke alltid er negativt. Når det gjelder denne oversiktsartikkelen så kan jeg, utfra ditt ståsted, skjønne at du stusser. Denne artikkelen er imidlertid ikke skrevet ut fra en bestemt kristen synsvinkel. Det lille som står om kristendommens forhold til begrepet synd er en veldig kort og generell oppsummering av hva som historisk sett har vært kirkens syn på synd og dåp. (Med "kirken"menes da ikke et bestemt kirkesamfunn.) De første 1500 årene av kristendommens historie var det full enighet om at mennesket ble løst fra arvesynden gjennom dåpen. I dag er synet litt mer nyansert, siden det er oppstått flere nyere retninger. Men både den evangelisk- lutherske, den romersk katolske og den ortodokse kirke opprettholder synet at dåpen renser fra synd. Jeg skal likevel tenke over hvorvidt en liten nyansering kunne gjøre ting klarere. Forholdet mellom tro og dåp er forøvrig et omdiskutert tema som du sikkert vil kunne lese om på de ulike trossamfunnenes nettsider. Hilsen Bente Groth (fagansvarlig)

17. april skrev Ragnhild Amanda Emmerhoff

Hei! Har lært at å være kritisk ikke er å være negativ. Jeg mener altså ikke det jeg skriver under som negativ kritikk, men kommenterer fordi jeg synes det er viktig å være kritisk.

Jeg synes det er noe unyansert å påstå at den ENESTE måten å "fjerne" synd på er gjennom innlemmelse i den kristne kirke, gjennom dåpen, og et trosforhold til Jesus Kristus. Det er iallfall viktig å påpeke at ikke alle kirkesamfunn mener dette. Jeg er selv kristen, og tror ikke at man må være innlemmet i den kristne kirke eller døpes for at syndene skal bli tilgitt. Det finnes så mange eksempler på at Jesus tilga synd uten at synderne var innlemmet i kirken; hva med kvinnen som skulle bli steinet; tror dere hun var innlemmet og døpt? Eller røveren som hang ved siden av Jesus når han ble korsfestet? Hva med dama på 84 år som nå ligger å venter på døden på et gamlehjem i Haugesund, som aldri ble døpt grunnet at foreldrene ikke ønsket det, men som har en genuin tro på Gud, og som har bekjent dette med sin munn og tror med sitt hjerte? Er ikke hun tilgitt av Gud? Må hun være døpt og innlemmet i kirka for at syndene skal bli tilgitt?

18. april svarte Bente Groth

Se ovenfor. Du sendte denne kommentaren to ganger.

18. april svarte Ragnhild Amanda Emmerhoff

Jeg er klar over det, fikk ikke til å slette. (men har endret den litt), har du mulighet for å slette den første? :-)

18. april svarte Bente Groth

Nei,
jeg kan ikke slette ting som er publisert. Jeg vet ikke hva du mener med endringer, men minner om at denne artikkelen beskriver temaet synd "utenfra", og forholder seg ikke til hvorvidt de ulike forestillingene,tekstene etc. er sanne i vitenskapelig betydning. Bente Groth

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.