synd

I fortellingen om syndefallet synder Adam og Eva ved å spise frukter fra treet for kunnskap om godt og ondt.

Artikkelstart

Synd er en religiøs betegnelse for en tilstand av urenhet, mangel eller feil. Synden tjener i mange religioner som forklaring på at menneskets tilværelse er lidelsesfylt, underlagt oppløsning og død og så videre.

Faktaboks

Etymologi
Fra norrønt synd, trolig germansk lånord som kom til Norge med kristendommen. Inneholder den samme indoeuropeiske roten som det direkte nedarvede ordet «sann» (opprinnelig betydning: «det som er», partisipp av den indoeuropeiske roten h1es-, «være»).

Synd kan forstås som noe som kan fjernes ved egne anstrengelser (opphør av uvitenhet gjennom meditasjon, fjerning av urenhet ved ritualer) eller som noe som bare en guddom kan fjerne gjennom å gripe aktivt inn i menneskets tilværelse, eller som en kombinasjon av disse to. Forestillingen har vært brukt for å bygge og vedlikeholde religiøse institusjoners makt og for å legitimere sosial og økonomisk ulikhet.

Synd i kristendom

Ifølge 1. Mosebok kapittel 2–3 kom synden inn i verden gjennom syndefallet. Da Eva og Adam lot seg friste til å spise et eple fra det forbudte tre, ble menneskenes pakt med Gud brutt, og det ble slutt på den ideelle naturtilstanden i Edens hage. Menneskene ble dødelige, og ifølge kristendommen blir urmenneskenes første synd stadig overført til nye generasjoner. Synd blir sett på som en fundamental egenskap ved menneskenaturen i form av arvesynden.

Med få unntak lærer alle de store kirkesamfunnene at synd bare kan fjernes for det enkelte menneskets vedkommende gjennom innlemmelse i den kristne kirken gjennom dåpen samt et trosforhold til Jesus Kristus, som i egenskap av å være Guds sønn har kunnet sone og dermed oppheve menneskehetens kollektive skyld.

Den katolske kirke skiller mellom dødssynder (latin peccatum mortale) og svakhetssynder (latin peccata venialia). Svakhetssynder er mindre alvorlige handlinger som krenker Gud, men hvor synderen bevarer kjærligheten til Gud. Dødssynder ødelegger kjærligheten til Gud gjennom en bevisst og overlagt handling som strider mot Guds vilje, og fører til sjelens evige fortapelse hvis synderen ikke angrer. Dødssynder kan tilgis av Gud hvis synderen angrer og utfører et skriftemål.

Synd i jødedom

Jødedommen har ingen lære om arvesynden, og begrepet synd er mer knyttet til bevisste handlinger enn til teologiske problemstillinger. Å synde innebærer i første rekke at man handler mot Guds vilje ved å unnlate å oppfylle sine religiøse og menneskelige forpliktelser.

Synd i islam

I islam er ikke synd en egenskap, men konkrete, spesifikke handlinger som bryter med det som forstås som hellige normer og regler. Muslimer tror at Allahs vilje er åpenbart i Koranen. I Koranen viser ordet sharia («vei») til en evig norm, orden eller lov. Handlinger som bryter med denne åpenbarte orden regnes som syndefulle. Det er imidlertid ulike grader av synd. I islamsk lov klassifiseres menneskelige aktiviteter etter en skala som går fra fard (plikt) til haram (forbudt), med mellomkategoriene «anbefalt», «nøytralt» og «klanderverdig». Intensjonen, niyya, som ligger bak enhver handling, tillegges stor vekt.

Synd i buddhisme

I buddhismen er årsaken til gjenfødsel falsk kunnskap (avidya). Falsk kunnskap danner grunnlaget for dumhet, hat og lidelse, som kan forstås som en form for synd i buddhismen. På grunn av dumhet, hat og lidelse klamrer vi oss til tilværelsen og holdes fanget i et kretsløp av lidelse, død og gjenfødsel.

Ved hjelp av riktig kunnskap kan mennesket fri seg fra begjæret etter å eksistere og bryte ut av gjenfødelsessyklusen. Det å oppnå sann kunnskap om verden kalles i buddhismen for den «lille nirvana», mens det å nå fullstendig utslukning kalles for den «store nirvana». Mennesket kan tilegne seg rett innsikt ved å tilegne seg Buddhas lære. Noen buddhistiske retninger legger også vekt på hjelp fra fra bodhisattvaer eller himmelske buddhaer.

Synd i hinduisme

I hinduismen finnes det både en universell etikk og egenetikk. Fellesetikken gjelder alle hinduer, og innebærer at man skal handle i samsvar med dharma. Egenetikken avhenger av blant annet kjønn, alder og kaste. Hva som er etisk riktig, vil derfor i noen grad variere fra person til person. Etisk gode handlinger skaper god karma, mens dårlige handlinger kan forstås som en form for synd, og skaper dårlig karma.

I hinduismen ble det utviklet mange midler til å fjerne moralsk urenhet (papa) og frelse mennesker fra karma og gjenfødsel: rett erkjennelse, yoga og meditasjon, utførelse av ens plikter uten egoisme, tilbedelse av guddommer, pilegrimsferd med mer.

Mange av hinduismens guder tenkes på som nådige som frelser alle de som tilber dem. I teksten Bhagavadgita lover Krishna at alle de som tilber ham, kommer til ham når de dør. En guddoms navn tenkes også å ha frelsende kraft.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (8)

skrev Ragnhild Amanda Emmerhoff

Hei! Har lært at å være kritisk ikke er å være negativ. Jeg mener altså ikke det jeg skriver under som negativ kritikk, men fordi jeg synes det er viktig å være kritisk. Jeg synes det er noe unyansert å påstå at den ENESTE måten å "fjerne" synd på er gjennom innlemmelse i den kristne kirke, gjennom dåpen, og et trosforhold til Jesus Kristus. Det er iallfall viktig å påpeke at ikke alle kirkesamfunn mener dette. Jeg er selv pinsevenn, og mener at man ikke må være innlemmet i den kristne kirke eller døpes for at syndene skal bli tilgitt. Det finnes så mange eksempler på at Jesus tilga synder uten at synderne var innlemmet i kirken; hva med kvinnen som skulle bli steinet; tror dere hun var innlemmet og døpt? Eller røveren som hang ved siden av Jesus når han ble korsfestet, eller dama på 84 år som nå ligger å venter på døden på et gamlehjem i Haugesund, som aldri ble døpt grunnet at foreldrene ikke ønsket det, men som har en genuin tro på Gud, og som har bekjent dette med sin munn og tror med sitt hjerte? Er ikke hun tilgitt av Gud? Må hun være døpt og innlemmet i kirka for at syndene skal bli tilgitt?

svarte Bente Groth

Hei igjen Ragnhild Amanda, du har helt rett i at det å kritisere noe slett ikke alltid er negativt. Når det gjelder denne oversiktsartikkelen så kan jeg, utfra ditt ståsted, skjønne at du stusser. Denne artikkelen er imidlertid ikke skrevet ut fra en bestemt kristen synsvinkel. Det lille som står om kristendommens forhold til begrepet synd er en veldig kort og generell oppsummering av hva som historisk sett har vært kirkens syn på synd og dåp. (Med "kirken"menes da ikke et bestemt kirkesamfunn.) De første 1500 årene av kristendommens historie var det full enighet om at mennesket ble løst fra arvesynden gjennom dåpen. I dag er synet litt mer nyansert, siden det er oppstått flere nyere retninger. Men både den evangelisk- lutherske, den romersk katolske og den ortodokse kirke opprettholder synet at dåpen renser fra synd. Jeg skal likevel tenke over hvorvidt en liten nyansering kunne gjøre ting klarere. Forholdet mellom tro og dåp er forøvrig et omdiskutert tema som du sikkert vil kunne lese om på de ulike trossamfunnenes nettsider. Hilsen Bente Groth (fagansvarlig)

skrev Ragnhild Amanda Emmerhoff

Hei! Har lært at å være kritisk ikke er å være negativ. Jeg mener altså ikke det jeg skriver under som negativ kritikk, men kommenterer fordi jeg synes det er viktig å være kritisk. Jeg synes det er noe unyansert å påstå at den ENESTE måten å "fjerne" synd på er gjennom innlemmelse i den kristne kirke, gjennom dåpen, og et trosforhold til Jesus Kristus. Det er iallfall viktig å påpeke at ikke alle kirkesamfunn mener dette. Jeg er selv kristen, og tror ikke at man må være innlemmet i den kristne kirke eller døpes for at syndene skal bli tilgitt. Det finnes så mange eksempler på at Jesus tilga synd uten at synderne var innlemmet i kirken; hva med kvinnen som skulle bli steinet; tror dere hun var innlemmet og døpt? Eller røveren som hang ved siden av Jesus når han ble korsfestet? Hva med dama på 84 år som nå ligger å venter på døden på et gamlehjem i Haugesund, som aldri ble døpt grunnet at foreldrene ikke ønsket det, men som har en genuin tro på Gud, og som har bekjent dette med sin munn og tror med sitt hjerte? Er ikke hun tilgitt av Gud? Må hun være døpt og innlemmet i kirka for at syndene skal bli tilgitt?

svarte Bente Groth

Se ovenfor. Du sendte denne kommentaren to ganger.

svarte Ragnhild Amanda Emmerhoff

Jeg er klar over det, fikk ikke til å slette. (men har endret den litt), har du mulighet for å slette den første? :-)

svarte Bente Groth

Nei, jeg kan ikke slette ting som er publisert. Jeg vet ikke hva du mener med endringer, men minner om at denne artikkelen beskriver temaet synd "utenfra", og forholder seg ikke til hvorvidt de ulike forestillingene,tekstene etc. er sanne i vitenskapelig betydning. Bente Groth

skrev Morten Simonsen

Hei Bente, du skriver: Forestillingen har vært viktig for å bygge og vedlikeholde religiøse institusjoners makt og for å legitimere sosial og økonomisk ulikhet.

Dette kan neppe være riktig - dersom religiøse virkelig har dette som motivasjon, da blir det vanskelig å tenke seg at de faktisk tror på budskapet i sin egen religion. De kan knapt lenger kalles religiøse. Derimot representerer dette utsagnet perfekt hvordan sekulære og skeptikere tenker om religion og synd - det passer fint inn i en marxistisk tankeverden.

Du burde derfor omformulere ved å begynne utsagnet slik: Sekulære mener at forestillingen [ ...] eller bare droppe den liksom-objektive setningen.

Mvh
Morten Simonsen

svarte Mari Paus

Hei, Morten. Takk for innspillet! Det er vel ikke spesielt kontroversielt å trekke fram at syndsbegrepet historisk har blitt brukt på den måten artikkelforfatteren beskriver her. Denne korte oversiktsartikkelen bør kanskje utvides og i tillegg beskrive nyere teologiske tolkninger av betydningen av synd, men vi tenker at det kan stå som det gjør inntil artikkelen får en større utvidelse. Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg