Wolfram von Eschenbach, tysk dikter av bayersk ridderslekt. I sin store verseroman Parzival (ca. 1197–1210) med over 25 000 vers har han lånt stoff fra Chrestien de Troyes, men slik at diktet er blitt en dypsindig behandling av ridderlivets etiske grunnprinsipper. De tradisjonelle ridderidealer utdypes i mer menneskelig retning. Over den tidligere så forherligede Minnedienst (jfr. minnesang) setter Wolfram f.eks. ekteskapelig lykke. Hans store ridderlige legendediktning, verseposet Willehalm (ca. 1212–17) bygger på den franske Bataille d'Aliscans (kampen mellom kristne og maurere om Narbonne, 793). Wolfram fremhever at Guds godhet er større enn religiøse motsetninger; også hedningene er Guds skapninger. Det fragmentariske eposet Titurel handler om Sigune og hennes lengsel etter forening med sin døde elskede. Dessuten er bevart åtte lyriske dikt. Wolfram behersker ethvert kunstnerisk uttrykk, fra djerv humor til de mest subtile metafysiske grublerier.

Richard Wagner lar Wolfram opptre som en av minnesangerne i operaen Tannhäuser (1845), og har behandlet Gral-motivet fra Wolframs epos i musikkdramaet Parsifal (1882).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.