Tristan og Isolde, hovedpersonene i en meget utbredt middelalderfortelling som oppstod i Bretagne på 1100-tallet. Stoffet var opprinnelig irsk. Kongesønnen Tristan blir av sin morbror, kong Marke av Cornwall, sendt til Irland for på hans vegne å beile til prinsesse Isolde. Ved en feiltagelse drikker Tristan og Isolde en kjærlighetsdrikk som hennes mor har brygget til Marke og Isolde, og blir lidenskapelig forelsket i hverandre. Marke gifter seg med Isolde, men hun bedrar ham med Tristan. Forholdet oppdages, og Tristan blir jaget bort. Han gifter seg siden med en annen Isolde, «Isolde med de hvite hendene». Men lengselen etter den riktige Isolde driver ham tilbake til Markes hoff, hvor han blir helten i en rekke ridderlige eventyr.

Senere vender han tilbake til sin hustru, hvor han blir dødelig såret av en forgiftet pil. Bare den riktige Isolde kan redde ham. Han sender bud etter henne og gir skipsfolkene ordre til å heise svarte seil hvis de ikke får henne med. Isolde blir med, og da skipet nærmer seg kysten, spør Tristan sin hustru om det fører hvite eller svarte seil. I hat og sjalusi svarer hun at de er svarte, hvoretter Tristan vender ansiktet mot veggen og dør. Isoldes hjerte brister ved hans båre.

De eldste bevarte franske bearbeidelser av denne fortellingen er diktene til Béroul og Thomas d'Angleterre, begge fra slutten av 1100-tallet, som bygger på et fransk dikt som er gått tapt. Samme kilde har den første tyske versjon, skrevet ca. 1170 av Eilhart von Oberge. Thomas' verk er bl.a. grunnlaget for den norrøne Tristrams saga (1226) og for Gottfried von Strassburgs ufullførte dikt, Tristan und Isold. Tristan-sagnene finnes også i engelsk, spansk, italiensk, gresk og slavisk litteratur. Stoffet har vært mye brukt også i nyere tid, bl.a. av Richard Wagner i musikkdramaet Tristan und Isolde (1859). J. Bédiers rekonstruksjon på fransk prosa, Tristan et Iseut, er oversatt til norsk av L. Eckhoff (1919 og senere utg.) og T. Width (1952).

etter 1150 anonym Estoire Dikt
ca. 1160 Marie de France Chievrefoil Dikt
ca. 1160 Thomas fra Bretagne Tristan Dikt
ca. 1160 Béroul Tristan Dikt
ca. 1170 Eilhart von Oberge Tristrant Dikt
ca. 1210 Gottfried von Strassburg Tristan und Isold Dikt
1226 anonym Tristrams saga Fortelling
ca. 1235 Ulrich von Türheim Tristan Dikt
ca. 1290 Heinrich von Freiberg Tristan Dikt
ca. 1300 anonym Sir Tristrem Dikt
ca. 1391 anonym Tavola ritonda Fortellinger
1485 Thomas Malory Le Morte d'Arthur Fortelling
1501 anonym Cauallero don Tristan de Leonis Fortelling
1534 anonym I due Tristani Roman
1553 Hans Sachs Tristan Skuespill
1852 Matthew Arnold Tristram and Iseult Dikt
1871 Alfred Tennyson The Last Tournament Dikt
1882 Algernon Swinburne Tristram of Lyonesse Epos
1900 Joseph Bédier Le Roman de Tristan et Iseult Fortelling
1903 Thomas Mann Tristan Novelle
1909 E. Luckas Isolde Weisshand Roman
1923 Thomas Hardy The Famous Tragedy of the Queen of Cornwall Skuespill
1927 Edwin Robinson Tristram Fortelling
1931 Bo Bergman Tristrans död Dikt
1859 Richard Wagner Tristan und Isolde Opera
1935 Ture Rangström Tristans død Sang med orkester
1959 Rudolf Wagner-Régeny Tristan Ballett
1965 Boris Blacher Tristan Ballett

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.