Innenfor funksjonsharmonikk er mediant en akkord som ligger i tersavstand til en hovedtreklang.
Den opprinnelige betegnelsen på 1600-tallet viste til den diatoniske skalas tredje trinn, som ligger mellom tonika, første trinn, og dominant, femte trinn. Fra denne ble senere sjette trinn, mellom tonika og dens subdominant (kvint under tonika), kalt submediant. Betegnelsen mediant betyr egentlig overmediant, en ters over første trinn, tonika, mens medianten på sjette trinn, en ters under tonika, blir undermediant, kalt submediant.
Fra Hugo Riemanns utforming av funksjonsteorien har termen fått en videre betydning, om enn ikke med entydige betegnelser. Felles for mange ulike teorier om dette, er likevel at termen mediant ikke bare brukes om trinn i skalaen, men også om akkorder og funksjoner som står i tersavstand, både store og små terser, over og under til de såkalte hovedfunksjonene tonika, dominant og subdominant. Det finnes mange lærebøker med like mange teorier om mediantbegrepet.
Mange nyere harmonilærebøker skiller mellom tonale og reale medianter. De tonale mediantene har alltid motsatt tonekjønn av hovedtreklangen, men tilhører samme toneart, eksempelvis a-molltreklangen og e-molltreklangen som henholdsvis under- og overmediant til C-durtreklangen. De reale mediantene har samme tonekjønn som hovedtreklangen, men tilhører en annen toneart, eksempelvis A-durtreklangen og E-durtreklangen som henholdsvis under- og overmediant til C-durtreklangen.
Innen funksjonsteorien er det flere måter å benevne medianter på. Én måte er å overføre parallellbegrepet fra toneartene. Da blir akkordene kalt Tp, Sp og Dp. Tp (tonikaparallellakkorden) til C-dur-treklangen blir da a-molltreklangen, mens Tp til c-molltreklangen blir Ess-durtreklangen. Denne noe motsetningsfylte benevningsmåten unngås ved å benytte mediantbegrepet. Slik får en også bedre frem fra hvilke hovedtreklanger medianten er avledet, for eksempel: Ts (tonikas undermediant), Tm (tonikas overmediant), Ds, Dm, Ss og Sm. Ved dette blir blant annet Ts og Sm samme akkord. Det er de akkordene medianten omgir seg med som bestemmer dens funksjon.
Medianter kalles også bitreklanger.
Kommentarer (2)
skrev Tor-Ivar Krogsæter
Dominantens mediant skulle ein tru er ein H dim. Er det heller ein H moll? Treklangen ein får frå skalaens sjuende trinn kunne kanskje fått ei eiga omtale på eit par setningar, sidan han er so (potensielt) sær.
svarte Stig Wernø Holter
Den forminskede treklangen på 7. trinn i dur har en noe problematisk status i funksjonsteorien. Den forekommer normalt i første omvending (med tersen i bassen) og har da en dominantisk funksjon, kalt forkortet eller ufullkommen dominant. I grunnstilling forekommer den hovedsaklig som ledd i en harmonisk sekvens.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.